Notre-Dame de Paris

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°51′10″N 2°21′0″Ø

Notre-Dame de Paris
Notredameeks.JPG
Paris Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  1163-1285
Arkitektur
Kor:  apsidalt avsluttet med kapeller
Skip:  Femskipet
Kirkerommet

Notre-Dame de Paris, eller bare Notre-Dame er en gotisk katedral i Paris. Den er en stor turistattraksjon, men også hovedsetet for det det romersk-katolske erkebispedømme Paris. Notre Dame betyr Vår Frues Kirke, som henspiller på Jomfru Maria. Kirken ble bestilt i 1159 av biskop de Sully. Den første steinen ble lagt i 1163 og markerte begynnelsen på to århundrers slit for hærskarer av gotikkens arkitekter og middelalderens håndverkere. Kirken ligger på øya Île de la Cité. Kirken er bygd som en basilika med fem skip, tverrskip og kor med utvendige kapeller og gravmæler. I vest er det to 69 meter høye tårn og en fasade rikt dekorert med skulpturer og relieffer. Over Dommedagsportalen er et av kirkens rosevinduer, med glassmalerier fra 1200-tallet. Kirken ble restaurert 1845-1864.

Bygningen

Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Grunnplan

Grunnsteinen til kirken ble lagt ned av pave Alexander III i 1163, på et sted der det tidligere hadde stått et antikt Jupitertempel og to kirker, St.Etienne og en liten Notre-Dame kirke.

Notre Dame er oppført i unggotikk karakterisert ved markante spissbuer, strebepillarer og 6-delte ribbehvelv. Koret, det vil si kor og apside, ble bygget først fordi med en gang dette var ferdig kunne kirken taes i bruk. Koret sto ferdig i 1182, og det var omkring 20m langt og 18m bredt. Rundt østenden av kirken går det en dobbelsidig gang ambulatoriet. Den doble gangen fortsetter gjennom skipet og kirken har altså 5 skip., to sideskip på hver side av midtskipet. De 6-delte hvelvene i kor og midtskip er over 30m høye.

Koret

I koret hviler veggsystemet på ensartede runde søyler som står på kvadratiske baser. Det samme skjema er brukt på søylerekkene i midtskipet. Dette gjør at det blir et enhetlig inntrykk av kirkerommet. Rytmen og jevnheten til søylene fører til en sterk dragning mot koret, like sterk som i den tidlig kristne basilikaen. Støtteveksling finnes ikke på samme måte som i den omtrent jevngamle katedralen i Laon som har mange likhetstrekk med Notre Dame. En rest av støttevekslingen finner en likevel i søyleraden mellom de to sideskipene - annenhver søyle har fått en egen form.

Under høygotikken (1200-1300) ble det lagt større vekt på vertikalisme og eksempler på dette har en i Notre Dame fra ombyggingene etter 1220. Søylene er fremdeles runde, men mangler kapitel, og i tverrskipet springer hvelvene direkte ut fra søylene.

Tverrskip

Tverrskipet er plassert omlag midt mellom de to tårnene i vestenden og østenden av kirken, men går bare såvidt utenfor sideskipene. Opprinnelig var det ingen sidekapel, de ble bygget langs kor og skip i perioden 1235-1330.

Skipet var bygget ferdig i 1208. For å støtte det over 30m høye reisverket ble det satt opp delvis frittstående strebepillarer på utsiden med strebebuer i dobbeltsystemet fra yttervegg til pillar, som tar imot det horisontale trykket. Dette gjorde det mulig å bygge midtskipet høyere og å dele opp veggen. De opprinnelige strebebuene kom på plass i 1180-årene, men de en ser idag er fra ombyggingen i 1250.

Elevasjon

Elevasjonen er firedelt med arkaderekke, galleri og i stedet for triforium en rad sirkelformede vindu under de høye lansettformede vinduene i klerestoriet. Da Notre Dame ble ombygget på slutten av 1200-tallet, fallt gallerietasjen vekk og en fikk i stedet tredelt elevasjon som var det vanlige under høygotikken. Det er slik vi ser kirken idag, bortsett fra den ene travéen som Violett-le-Duc førte tilbake til sin opprinnelige unggotiske form under restaureringen på 1800-tallet.

Vestfasaden

Da kor og skip var ferdige, startet arbeidet med vestfasaden som hae en oversiktlig plan. Den er klart oppdelt horisontalt (kongegalleri og gesimser) og vertikalt. Fasaden har tre portaler som fører inn til de 5 skipene. Portalene vider seg utover og gir plass for en rik skulpturskrud, og er skit fra hverandre av strebepillarer. De varierer i høyde og bredde, såvel som i skulpturell utforming. Den sentrale portalen er høyere og bredere enn de to andre. Det er en kristusportal der hovedtema er den ytterste dommen. Begge sideportalene er tilegnet maria og hennes mor, St Annas portal til høyre og mariaportalen til venstre. Portalene omhandler temaet kristus og kirken og er en billedtlig fremstilling av bibelhistorien.

Over portalene er kongegalleriet og det går tvers over fasaden. Det inneholder skulpturer som representerer 28 konger av Juda og Israel. Disse ble ødelagt under den franske revolusjonen fordi royalistene trodde de fremstilte den franske kongerekken. Men skulpturene ble satt på plass igjen av Violett-le-Duc som restaurerte de medtatte skulpturene i hovedportalen.

Over kongegalleriet finnes en rekke med vindu. I midten er det et rosevindu, der ribbeverket har formet rosen som et dobbelt hjul med eker. Dette var bygget ferdig i 1226. Flere rosevinduer finnes i tverrskipet, ett i den nordre fasaden og et i den søndre. Disse er større enn rosen i vestfasaden. På grunn av innstalleringen av sidekapellene kort etter 1200, måtte tverrskipsfasadene bygges om og de nåværende enorme rosene ble satt inn. De er dobbelt så store som de opprinnelige. Men det tradisjonelle fargeskjema er der fortsatt, nordrosen er blå og sørrosen er rød. Det sørlige rosevinduet ble sterkt medtatt i det 16-århundre, noe som medførte at Violett-le-Duc satte inn en helt ny sørig rose på 1800-tallet. Vestfasaden er avsluttet med to tårn som er kuttet tvers av uten spir.

Trass i en byggeperiode på omkring 200år, ble Notre Dame aldri fullført i forhold til den planen de opprinnelige arkitektene hadde laget. Kirken ble oppført i unggotikk i 2. halvdel av 1100-tallet, men ulike trekk viser at en klassisk skole er med på å prege byggestilen. Et eksempel på dette er at kirken er så bred at høyden ikke kommer frem. Koret, uten hvelv sto ferig i 1182, skipet i 1208 og vestfasaden i 1225-50. Moderniseringen og ombyggingen tok til allerede på 1200-tallet, elevasjonen og strebesystemet ble endret. Sidekapell langs skip og apside kom til mellom 1250 og 1330, sideportalene ble påbegynt i 1258.

Glassmaleriene ble sterkt medfart i det 16-århundre og kongerekken i vestfasaden ble revet ned under revolusjonen. I det 15. århundre så en på kirken som gammeldags og under renessansen var Notre Dame et grotesk symbol på den barbariske fortiden. Kirken ble omfattende restaurert av Violett-le-duc fra 1845-63.

Se også

Litteratur

  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Upublisert manuskript til Paristur 1988

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Notre-Dame de Paris.

Commons

Commons har multimedia
for Notre-Dame de Paris.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi