Notre-Dame de Reims

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Notre-Dame de Reims
Notre-Dame Reims 004.jpg
Reims Foto: Nina Aldin Thune
Generelt
Byggeår:  ca.1211–ca.1290
Viet til:  Jomfru Maria
Arkitektur
Periode: gotikk
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Mål:  lengde 139m, høyde 81m
Tårn:  tårn i vestfront
Portal:  vestportal ferdig 14. århundre
Kor:  apsidalt avsluttet femskipet kor med kapeller
Skip:  treskipet
Kirkerommet
Diverse:  glassmalerier av Marc Chagall
Commons-logo.png
Notre-Dame de Reims bilder på Commons

Notre-Dame de Reims regnes som en av de betydeligste gotiske kirker i Frankrike. Katedralen er bygd på stedet til en eldre kirke, ødelagt av brann i 1211, som ble bygd på basilikaen hvor Klodvig I ble døpt av Sankt Remigius, biskop av Reims i året 496. Den opprinnelige bygningen ble reist på stedet til de romerske badene. Som katedral er den idag setet til erkebiskopen av Reims. Kirken ble bygget i det 13. århundre med unntak av vestfronten. Den ble ferdigstilt i det 14. århundre. Da var kirkeskipet dessuten forlenget. Katedralen ble skadet både under 1. og 2. verdenskrig. I 1974 fikk katedralen glassmalerier av Marc Chagall. Fra det 12. til det 19. århundre var katedralen stedet hvor de franske konger ble kronet. Den er fra 1991 sammen med Palaie du Tau og Basilika Saint-Rémi på UNESCOs verdensarvliste.

Historie

Edme Mareau, Facade de la cathèdrale Notre-Dame de Reims 1625
Grunnplan

Den første kirken på stedet ble anlagt ca 400 av biskop Nicaise og den ble viet til Maria. Biskopen ble begravet i en rundkirke «Rotella Sancti Nichasii» som forlengst er forsvunnet, men som er markert av en innskrift i skipet i den nåværende kirken like ved inngangen til koret.

En ny kirken ble påbegynt ca. 820. Byggverket ble avsluttet av erkebiskop Hicmar i 852. I 976 ble det bygget et vestverk til skipet. Det hadde et galleri over en hvelvet forhall. Skipet ble samtidig forlenget med tre fag. Bygghette var erkebiskop Adalbrann.

I kong Ludvig den VII's tid ble den karolingiske kirken etter alt å dømme fulstendig ombygget eller erstattet med en ny kirke. I 1152 begynte eskebiskop Samson begyggingen av to nye fag. Han rev et gammelt tårn som antakelig var identisk med Adalbranns vestverk og påbegynte er «portail neuf» flankert av et tårn på hver side, antakelig en «normannisk» tårnfront. Dette arbeidet kan ha avsluttet byggingen av et nytt anlegg, like langt som den nåværende katedralen med kor, koromgang og korkapeller hvis fundamenter ble blottlagte ved restaureringen etter krigen 1914-18.

Den nåværende katedralen

Den eldste kirken brant i 1210. Den nye kirken ble påbegynt i 1211. I 1221 sto koromgangene med kapeller ferdig til bruk. I 1241 var koret, tverrskipet og de fire østlige fagene ferdige. Ca 1255 var resten av langhuset samt vestfasaden opp til langhusets taknivå ferdigstilte De øvre delene av vestfasaden ble ikke gjort ferdig før i 1300-årene.

Arkitekter

Arkitekter var Jean d'Orbais, Jean le Loup, Gaucher de Reims og Bernard de Soissons. Navnene er kjent fra innskrifter i en forsvunnet labyrint. Antakelig arbeidet Jean d'Orbais hra 1211-1231, Jean le Loup fra 1231-1247, Gaucher de Reims fra 1247-1255 og Bernard de Soissons fra 1255-1290.

Design

Reims representerer en første begynnelse på sprossegringverk. Kirken har også tårnlignende avslutninger av strebepilarene utvendig med engleskulpturer. Oppdelingen utvendig tilsvarer oppdelingen av langmurene innvendig, faktisk talt en slags «utvendig triforium».

Innvendig er kirken en høyere utgave av Notre-Dame de Chartres, men proposjonene er litt annerledes. Midtskipet er smalere i forhold til høyden, og arkadebuene er relativt høyere enn i Chartres. Elevasjonen er som i Chartres, arkade, triforium og klerestorium.

Litteratur

  • Demouy, Patrick; Notre-Dame de Reims, Sanctuair de la monarchie sacrèe Paris 2002, ISBN 2-271-05258-0
  • Paulsson, Gregor; Konstens Världshistoria, Medeltiden, Lund 1977, ISBN 91-27-01662-5
  • Upublisert manuskript til Paristur 1988

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Notre-Dame de Reims.


Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi


Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.