Klassisistisk arkitektur

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Nyklassisisme)
Hopp til: navigasjon, søk

Klassisistisk arkitektur (og senere nyklassisisme) er retninger og perioder av klassisismen innen arkitektur som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Vanligvis brukes betegnelsen helst om europeisk arkitektur fra ca 1750 til ca 1830.[1] Sentrale arkitekter er Robert Adam, Giambattista Piranesi og Karl Friedrich Schinkel.

Bakgrunn og uttrykk

Klassisismen var delvis en forenkling av og reaksjon på barokken og rokokkoen, og var også inspirert av de første seriøse dokumentasjonene av klassisk gresk arkitektur, som ble publisert av flere tyske, franske og engelske historikere mellom 1752 og 1764[2], og av utgravingene i Pompeii i 1748.

Klassisismen kom tydeligst til uttrykk i England og Frankrike. Den fransk arkitekturteoretikeren Marc-Antoine Laugiers essay Essai sur l'architecture (1753, på engelsk 1755) reformulerte tanken om den primitive hytten, som allerede Vitruvius hadde formulert. Laugier ble talsmann for verdig enkelhet, hvor ornamentikk var uønsket, og søyle-imiterende pilastre ble forkastet. Søyler skulle enten ha en bærende funksjon, eller utelates.

En forenklet framstilling av arkitekturen på 1700-tallet kan være at den første halvdelen var dominert av barokken, og utfoldet seg i kirker og palasser, mens den siste halvdelen var preget av klassisimen, som særlig utfoldet seg i offentlige bygg for samfunnets oppgaver: parlament, bibliotek, hospitaler, fengsel, børs og museer.[3]

Klassisismen kom tidlig til Norden, med billedhuggeren Jacques-Francois-Joseph Salys og arkitekten Nicolas-Henri Jardins oppdrag i Danmark. Saly laget rytterstatuen av Frederik V, mens Jardin laget de første, senere forandrede, utkastene til Frederiks Kirke. Jardin utførte imidlertid flere andre arbeider i København, og fikk flere elever. I Norge underviste en i klassisisme ved Krigsskolen, som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Norske eksempler på klassisistisk arkitektur er bl.a. den eldste fløyen av Katedralskolen i Trondheim, som ble utført av Caspar Frederik Harsdorff, en elev av Jardin, og Stiftsgården i samme by.

Den revolusjonære klassisimen

Boullées prosjekt for en monument over Newton i revolusjonær klassisime

Viktigst innenfor denne retningen var revolusjonsarkitekturen eller Louis seize (1780-1790- årene) og empiren (av fransk empire = keiserdømme) i begynnelsen av 1800-tallet. Begge disse stilene hadde klassisk gresk-romersk arkitektur som forbilde; enkle, klare og symmetriske former. Som symboluttrykk minte de om de borgerlige dydene i antikken og om det monumentale i romersk keisertid.

Revolusjonsarkitekturen eller Louis-seize-stil, etter kongen Ludvig XVI fra 1780/1790-årene ga svar på arkitektenes søken etter fornuft og klarhet. Nå skulle adelens svulstighet avløses av de enkle dydene til borgerskapet. Gresk og romersk arkitektur ble igjen hentet fram. Formene fra antikken skulle rendyrkes slik at de ble et uttrykk for det enkle og opprinnelige. Derfor ble geometriske former som kuber, kuler og sylindere bygget i ren form. Disse rene grunnformene var ikke bare et uttrykk for det fornuftige og opprinnelige, men de ulike formene skulle også symbolisere ulike funksjoner. Enkelte mente at f.eks. kula passet som hus for bonden (som levde av jordkloden).

Etter den franske revolusjonen ble det en pause i arkitektonisk utvikling, og en del av den revolusjonære klassisismen en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet utfoldet seg mest på papiret. Ledende navn innenfor retningen er Étienne-Louise Boullée og Claude-Nicolas Ledoux. Ledoux tegnet tollbodene ved innfartsveiene til Paris, barrières, og anla hele saltbyen Chaux.

Nypalladisme

Det var i England at den nye moten først ble tatt i bruk. Der vendte arkitektene tidlig tilbake til klassisismen. Det var imidlertid ikke greske eller romerske former de tok opp, men en mildere form, slik den var utformet av renessansearkitekten Palladio.

Fra og med utgivelsen av Vitruvius Britannicus av Colen Campbell (1715 og flere senere bind, også etter Campbell) ble en egen, tidlig klassisistisk retning synliggjort og utviklet i England, inspirert av Andrea Palladios arbeider. Palladismen vokste etterhvert sammen med klassisismen.

Empire

En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme. Konen hans, Joséphine, fikk arkitektene Charles Percier og Pierre-François-Léonard til å fornye slottet Malmaison i årene 1800–1802 i empire. Et plansjeverk bidro til å spre empiren internasjonalt også til Norge. Den finnes både i puss- og panelarkitektur fra perioden mellom ca. 1810 og ca. 1850.

Empirestilen (ca. 1800-1830) avløste revolusjons-arkitekturen. Disse to stilene hadde mye til felles, forskjellen lå i at empirestilen i motsetning til revolusjons-arkitekturen ble en kopistil. Det som ble kopiert, var bygninger fra keisertidens Rom. Det var denne historiske perioden Napoleon beundret mest. Uavhengig av hvilken funksjon husene hadde, ble de formet etter samme mal: klassiske søyler og tempelgavler. Et typisk eksempel er Madeleinekirken i Paris (1806). Denne kirken ble formet som en ren kopi av et gresk-romersk tempel. Kirken har ingen vinduer i veggene bak søylene fordi det hadde heller ikke de originale templene.

Nyklassisisme

Interiør fra Apoteket Hjorten i Oslo i nyklassisisme

Nyklassisismen i arkitekturen gir seg uttrykk i en gjeninnføring av klassiske motiver som søyler, pilastre og tempelgavler. Den opptrer flere ganger og er også viktig innen historismen. I Norge underviste en i klassisisme ved Krigskolen Den Frie Mathematiske Skole i Christiania som ble opprettet i 1750 og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse.

Det Kongelige Slott og Universitetsbygningen i Oslo sentrum er eksempler på nyklassisisme En ledende arkitekt varChristian H. Grosch.

Nyklassisismen varte fra ca. 1905 til 1935. I Norden fikk vi en særlig oppblomstring av nyklassisisme i tiden etter første verdenskrig, også kalt 20-tallsklassisisme. Denne varte til ca. 1930, da den ble avløst av funksjonalismen. Typiske for norsk nyklassisisme er bl.a. Singsaker Studenthjem i Trondheim, Torgallmenningen i Bergen, Rådhuset i Haugesund, og Deichmanske bibliotek og Torggata bad i Oslo.

Se også

Referanser

  1. Rykwert, Joseph; The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century
  2. Blant annet Comte de Caylus' Recueil des Antiquités (1752), Johann Joachim Winckelmanns Gedanken über die Nachahmung der griechischen Werke (1754) m.fl., Julien-David Le Roys Les ruines des plus beaux monuments de la Grèce (1758), og James Stuart og Nicholas Revetts The Antiquities of Athens 1762-1816
  3. John Summerson. The arcitecture of the eighteenth century. London, 1986

Litteratur

  • Honour, Hugh; Neo-Classicism, London 1968, reprint 1991 ISBN 0-14-013760-2
  • Rykwert, Joseph; The First Moderns, The Architects of the Eighteenth Century, London 1980, ISBN 0-262-18090-1
  • Summerson, John; The arcitecture of the eighteenth century, London, 1986

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Klassisistisk arkitektur.