Olav Strømme
Olav Strømme var en norsk maler født i Ørsta 20. nov. 1909 og død i Oslo død 15. mai 1978. Han er regnet som pioneren for det abstrakte maleri i Norge. Under den andre verdenskrigen ble bilder av Olav Strømme vist på utstillingen Kunst og ukunst som eksempel på kunst som nazistene fordømte
Innhold
Bakgrunn
I hans familie på farssiden hadde sterke og kunstnerisk begavede personligheter som faren Ola som skrev dikt og skuespill, og onklene Karl og Rasmus som var billedkunstnere. Karl oppmuntret Olav til å søke utdannelse som kunstner og ga ham malerundervisning,
Tidlige år
Familien flytter til Hamar i 1921. Han beholder imidlertid tilknytningen til Sunnmøre livet ut og henter derfra mye stoff til motiver fra natur og arbeidsliv. I 1928 bestemmer Olav Stømme seg for å bli billedkunstner.
Utdannelse
- 1929 Eksamen artium som privatist, Volda landsgymnas. I denne tiden fikk han malerundervisning av sin onkel Karl Straume.
- 1929-1930 Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo.
- 1930-1932 Statens kunstakademi (et halvt års tid under Axel Revold).
Liv og virke
1930-årene
Olav Strømme forlot akademiet våren 1932. De to årene på Statens kunst- og håndverksskole ga ham et teknisk grunnlag og tiden ved Statens kunstakademi hadde han etablert en rekke kontakter med andre, progressive kolleger.
- Tendenser i tiden
I 1930-årene hadde Olav Strømme kontakt med flere kulturradikale forfattere som var formidlere av nye tanker og ideer. Han eksperimenterte med forskjellige, plastiske materialer i sine malerier.
Olav Strømme var politisk interessert og opptatt av tidens sosiale omveltninger. Han gikk på ulike politiske møter, men var ikke medlem av noe politisk parti. Hans sympatier lå hos arbeiderbevegelsen og den internasjonale solidaritet. Han reagerte mot nasjonalistiske strømninger, også i maleriet. Men hans politiske bevissthet kom, til forskjell fra tidens kunstnere i nabolandene, lite til uttrykk i kunsten.
I 1932 ble det holdt en stor, tysk utstilling med de betydeligste ekspresjonistene med blant annet Klee, Feininger, Lehmbruck, Grosch og Kokoschka. På gruppemønstringer i 1933 og 1934 viser Olav Strømme at han og hans malerkamerater var inspirert av modernistiske retninger som dadaisme, kubisme, [surrealisme]]n og tysk ekspresjonisme.
- Hjemlige strømninger
Sammen med Sigurd Winge 1935 tok Olav Strømme initiativ til en utstilling i Kunstnernes Hus hvor slike tendenser ble presentert, sammen med Bjarne Engebret, Erling Enger og Gert Jynge. De ville de skulle være en utstilling som fanget opp det uforutsigelige og fokusere på eksperimentet. Utstillingen ble senere også ble vist i Bergen og Trondheim.
Med utstillingen i 1935 hadde han funnet frem til motivkretser og formuttrykk som han resten av livet kom til å utvikle og bygge videre på.
På slutten av 30-årene skapte han flere av sine hovedverk med tema han siden vendte tilbake til resten av livet. Han utviklet nye teknikker i oljemaleriet og tok i bruk nye materialer som speil, glass og sement.
- Møte med Europa
I 1937 ble Olav Strømme og Sigurd Winge invitert til å delta i den norske kunstutstillingen i Paris. Her møtte han en rekke av tidens førende innen kunst og arkitektur og ble særlig opptatt av Le Corbusiers tanker om arkitekturens sosiale funksjon, om byens totalitet og streben etter orden, rasjonalitet, luft og sol og som arena for kollektiv livsutfoldelse.
Olav Strømme oppsøkte sammen med Sigurd Winge utstillinger med primitiv kunst.
Fra Paris reiste han til München, Berlin og Hamburg. I München så han en utstilling av ”entartet Kunst” hvor han fant arbeider av dem han respekterte høyest.
Olav Strømme var ofte i tvil om seg selv. Men etter å ha vært i München 1937 ble i tillegg sterkt opptatt av krigsutsiktene og hva en eventuell krig ville bety for den kunst han selv representerte.
- Stillingen hjemme
Bortsett fra Stenersen og noen få andre, var det liten etterspørsel etter Olav Strømmes mer radikale arbeider i 1930-årene. I 1939 besøkte han København i forbindelse med åpningen av ”Skandinavene”, sammen med Ejler Bille og Egill Jacobsen Kjærsmeier-samlingene av afrikansk kunst. Han mente senere at gjengivelser av etnografisk kunst i Der Blaue Reiter hadde hatt betydning for hans interesse for folkekunst hvor han så forutsetninger for sin egen kunst som ornamentet, mønsteret og forsiringen. Dette er elementer i det abstrakte billedspråk han konsentrerer seg om i 1960- og 1970-årene. Denne interessen for folkekunst er nær knyttet til hans interesse for arkitektur. Olav Strømme var sterkt tiltrukket av funksjonalismen. Han hadde i akademitiden god kontakt med Arne Korsmo og Knut Knutsen og besøkte mange av de nye funksjonalistiske byggene i Oslo.
Krigsårene 1940–1945
Dette tidsrommet betegnet Olav Strømme selv som ”kriseårene” med kriser i det kunstneriske, i privatlivet, psykisk helse, uro, angst og tvil. En periode etter krigens slutt var han også ute av stand til å arbeide. Ved krigsutbruddet reiste han til Strømmegården i Ørsta hvor han bodde på Strømmegården og senere til Ålesund hvor han malte flere store bilder fra sildefeltet med glass og metall i relieff i flaten. Han søkte og fikk råd av Sigurd Winge om materialer og oppbygging av bildet. Han satte seg også inn i grafiske teknikker.
- Personlig krise
I april 1942 stilte han ut en rekke bilder fra sildefiskeriene og en del andre motiver. Inntektene fra utstillingen satte ham i stand til å flytte tilbake til Oslo hvor han bodde til 1943. Det ble en vanskelig tid med dårlig økonomi, knapphet på mat. Mange av hans venner og støttespillere hadde forlatt Oslo og vennskapet med Sigurd Winge ble utsatt for sterke påkjenninger.
Han fant tilværelsen i Oslo uutholdelig og søkte Landbruksavdelinga ved Oslo Arbeidskontor om tillatelse til å reise til Strømmegården i Ørsta. Hans hustru Liv og datter Tora reiser isteden til Måløy og blir boende hos slektninger der.
Det ble vanskelig å skape nye bildet på gården, så han etablerte seg i Volda og begynte å male bilder av bla. mor/barn, arbeidsfolk på slåtteteigen og tegninger med fra Volda i et mer forståelig og tradisjonelt uttrykk. Men markedet i Volda var lite og han hadde konstant økonomiske problemer.
I 1945 ble han arrestert og sendt til Falstad leir ved Levanger som gissel. Dette økte hans allerede sterke psykiske problemer i de siste krigsmånedene. Ved krigens slutt vendte han syk og nedbrutt tilbake til Oslo.
1945-1950-årene
I de første etterkrigsårene var Olav Strømme sterkt kritisk til sine bilder fra 1930-årene. Han ødela de mest eksperimentelle av dem. I stedet kom han i gang med å male Munch-inspirerte landskapsbilder. Perioden ble kortvarig og lite vellykket. Han overmalte eller ødela de fleste bildene. Deretter begynte Han å studere ”glemte mestere” som Velázquez, Rubens og Tizian. Dette fikk umiddelbar virkning for hans fargesterke, rikt utpenslete og ornamenterte bilder for teater, ballett og opera i 1950-årene og slo siden ut i full blomst i hans malerier fra 1970-årene.
- Venezia og New York
På et besøk i Venezia i 1955 møtte han Kokoschka og stiftet bekjentskap med Raoul Dufys veneziabilder. Dette var midt i ”teaterperioden”, og i Venezia fikk han en slags bekreftelse på mange av sine idéer og observasjoner i ”teaterbildene”. Olav Strømme var fascinert av scenerommet som åsted for symbolske og rituelle handlinger og scenografien og personenes plassering som forvarsel for skjebneutfallet.
Disse bildene peker fremover mot de virtuose, rike og fargesterke abstraksjoner fra 1960- og 1970-årene.
I 1954 besøkte han New York i tre uker. Hensikten var først og fremst å besøke teater, ballett og opera. Han fikk tillatelse til å sitte i kulissene å tegne. Om formiddagene besøkte han museene hvor han studerte de gamle mesteres teknikk, som Rembrandt, Velasquez og ikke vestlig kunst som kinesisk og japansk kunst. Videre besøkte han modernister som Matisse, Klee, og Picasso.
Den amerikanske samtidskunsten ble han først opptatt av på biennalene i Venezia.
1960-1970-årene
I denne perioden utvikler Olav Strømme en ekspressiv, sterkt abstrahert stil som i symbolsk form vil «uttrykke menneskets reise i det ytre og indre rom». Mange av bildene har breddeformat, og koloritten er begrenset til sort, grått, oker og gyllent, med raffinert overflatebehandling. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier fra denne siste periode bl.a. By (1962), Flyver over orientalsk by (1963), Fuge av Bach (1974) og Orienten (1975).
- Tilbake til røttene og comeback
Under oppholdet i Venezia i 1955 besøkte Olav Strømme flere byer. I Roma ble han fascinert av ruinene med murene og deres preg av slitasje. Frem til hans store utstilling med abstrakte bilder i 1962 tok han opp tråden fra 1930-årene. Han bygget videre på sine egne forutsetninger og skapte flere bilder som bar tittelen ”Mur”, hvor han tok i bruk materialvirkninger fra ”Byen” og bilder fra 1930-årene.
Med utstillingen i 1962 gjorde han sitt comeback i norsk kunst.
- Fra funkis til folkekunst
Fra rundt 1950 byttet han ut funkismøblene, han hadde fått tegnet av Knut Knutsen, med antikviteter. I 1970 fikk han en større leilighet i Rosenborggaten som han fylte med antikviteter i toppklasse. Han gikk særlig etter malte møbler og hadde selv opparbeidet stor kunnskap om og innsikt i folkekunstens ulike retninger, teknikker og malemetoder. Olav Strømme var, samtidig med at han ervervet leiligheten i Rosenborggaten, på utkikk etter en eldre bygning i nærheten av Oslo. Men han ble etter hvert opptatt av gårdsbruk. Etter et besøk på Sandbu i Vågå drømte han om å skaffe seg en gård der. Han bodde flere ganger på Svegard mens han så seg om etter en gård han kunne kjøpe. Samtidig samlet han på møbler til sin fremtidige gård i Våga. Men det lykkes ikke.
- Fornyet interesse for moderne arkitektur
Han besøkte Japan og fikk fornyet interessen for moderne arkitektur og samarbeidet med arkitektene Østgård, Kleven og Almaas om utsmykningen av Furuset T-banestasjon i Oslo. Olav Strømmes interesse for musikk kom til uttrykk i de enklere og strengere bildene fra 1970-tallet. Her finnes ofte referanser til verker han har hørt eller til komponister han kjenner.
Produksjon
Han arbeidet i 50 år for det aller meste i serier og gjentagelser, med malerier, en mengde tegninger, noe grafiske arbeider og ingen skulpturer. Men han arbeidet også i perioder for reklamebyråer og som vikar for sin søster Jorunn på motelinjen på Kunsthåndverkskolen. Han mer populære motivkretser sildefisket og teaterbildene hadde et bredt publikum og ga ham et økonomisk grunnlag som satte ham i stand til å kunne eksperimentere med mer radikale arbeider. Men denne etterspørselen førte til mange overfladiske versjoner av de populære motivene. Olav Strømme ønsket senere å fjerne disse ”brødbildene” fra sitt ettermæle. Rundt 1970 tilskrev han noen av dem som han betraktet som viktige samlere og tilbød seg å bytte ut mer naturalistiske bilder med mer abstrakte arbeider fra 1930-årene og fra de siste ti år.
Teknikk
Allerede på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, antagelig rundt 1930 var Olav Strømme i gang med å eksperimentere med ulike materialer i bilder, som maleri malt på glass og på aluminium. Bilder malt på glass, enten på for- eller baksiden, som han kjente fra tidsskriftet Der Blaue Reiter.
I 1933 kom den tyske grafikeren Rolf Nesch til Norge som politisk flyktning. Han var kjent for sine eksperimenter blant annet metallbiter og netting i trykkeprosessen. Rolf Nesch og Olav Strømme utvekslet erfaringer og Nesch delte villig sine erfaringer med andre materialer med ham og med andre, norske kunstnere. Nesch betød mye for Strømme. Men at påvirkningen også gikk andre vegen, kan hans kjente fiskebilder Jukseflåten og Lofotfiskere trekker garn fra slutten av 1930-årene være vitnesbyrd om.
- Flere materialer
I tillegg til glass. Speil og aluminium malte han på treplater som var bearbeidet med gips i relieff og deretter risset i med kniv og andre gjenstander, og maling med gouache på farget papir. Han malte også på gjenstander som bilradiatorer, kjøkkenreskaper og deler av møbler. Til utstillingen i 1935 malte han stilleben av ringeklokker, billykter, papirbiter og trikkebillett montert på en gipsdekket isolasjonsplate.
Mange av bildene fra denne tiden ble ødelagt av Olav Strømme under sin personlige krise 1946-1947. Bildene er derfor bare kjent av omtale.
Han eksperimenterte også med maling og lakk på avis-, boktekster og collager á la Braque og Picasso, og med frottager, avtrykk av bilder og brosjyrer. Det er ikke kjent at noe av disse bildene er bevart.
- Pulverteknikken
Gjennom artikler om André Bresson fikk han kjennskap til ”pulverteknikken” i 1943 og som Rolf Nesch senere kunne vise ham i praksis: Billedflaten ble bygget opp av fuktig materiale som gips, sement og senere Plastonit (produkt patentert 1932), en limaktig tilsetning som Nesch brukte til å blande med metallstøv og keramiske fragmenter som han brukte som maling. Eksempel på Olav Strømmes plastonittbildene er Død blomst fra 1935 og Byen fra 1937, begge i Olso Kommunes Kunstsamlinger.
Motivene er tegnet på en stilisert, og påsprøytet på en nesten barnslig måte, eller risset i og påsatt glassmosaikk i et mur-aktig billedplan. Fargepulver ble først blåst med sugerør på den fuktige flaten, og senere, av helsemessige årsaker drysset på for hånd eller direkte fra glasset. Metoden ga rom for tilfeldigheter og minnet om Jackson Pollocks ”drip paintings” 20 år senere. Han tok også i bruk metoder til å påføre malingen på underlaget slik at det vekslet i blanke og matte partier, og brukte dessuten pigmenter direkte, lakk og laserende lag av oljemaling.
Pulverteknikken inngikk i et stort repertoar i Olav Strømmes malerier.
Betydning
På 1980-tallet hentet mange yngre kunstnere inspirasjon fra Olav Strømmes arbeider og hans eksempel som hjemlig foregangsmann for det abstrakte maleriet.
Hans innflytelse er i dag tydeligere og mer allment akseptert. Han regnes som en av våre mest sentrale kunstnere i det moderne maleriet.
Strømme er representert i en rekke museer, bl.a. Rolf Stenersens Samling, Museet for Samtidskunst og Henie-Onstad Kunstsenter. I Ørsta samfunnshus er det opprettet et Olav Strømme-galleri.
Kjente verk
Man anslår at Olav Strømmes produksjon er på rundt 3000 bilder og at de aller fleste befinner seg i Norge. Kjente hovudverk er Byen og Sommerfugl over en by. I tillegg er det mange kunstverk med motiv hentet frå fiskefeltet, med titler som Sildefiske.
- 1935 Død blomst, , Stenersenmuseet, Oslo
- 1936 Sommerfugl over en by.
- 1937 Byen.
- 1938 Sildefiske.
- 1954–1957 Maria Stuart, , ca. 100 bilder i private samlinger
- 1975 Lys faller inn, , Henie-Onstad Kunstsenter, Bærum
- 1977 Fuge.
- 1977–1978 utsmykking av Furuset T-banestasjon, Oslo. Utsmykkingen er nå ødelagt av tagging og ombygginger.
Utsmykkinger
- Snarøya kapell.
- Det nye kapellet på Ullevål sykehus
- 1966 Altertavle i Lilleborg kirke, altertavle.
- 1977 Furuset T-banestasjon, Oslo. Utsmykkingen er nå ødelagt av tagging og ombygginger.
Utstillinger
- 1933 Gruppemønstring
- 1934 Gruppemønstring
- 1937 Den norske kunstutstillingen i Paris. Olav Strømme og Sigurd Winge invitert som deltagere.
- 1942 Bilder fra sildefiskeriene og en del andre motiver.
- 1942 Blant andre andre kunstnere ble Olav Strømmes arbeider ustilt som entartet i nazistene utstilling Kunst og ukunst.
- 1962 Hans store utstilling med abstrakte bilder der han tar opp tråden fra 1930-årene.
- 1975 Bergen Kunstforening og Henie Onstad Kunstsenter
Studiereiser
- 1955 Venezia og Roma.
- 1937 Paris, München, Berlin og Hamburg.
- 1939 København.
- 1954 New York.
- 1955 Venezia.
- 1970-tall, tidlig. Japan.
Litteratur
Per Hovdenakk: Olav Strømme. Olav Strømmes minnefond, Ålesund 2009. ISBN 978-82-303-1416-6
