Ole Landmark

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Forum Kino ved Danmarksplass i Bergen.
Foto: Frode Inge Helland
Rasmus Meyers samlinger.
Foto: Nina Aldin Thune

Ole Døsen Landmark (født 15. juni 1885, død 7. februar 1970) var en norsk arkitekt. Han var født og døde i Bergen.

Liv og arbeid

Bergen Kunsthall
Foto: Nina Aldin Thune

Ole Landmark tok eksamen i 1909 fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt på arkitektavdelingen. Han hadde flere utenlandsreiser blant annet til Sverige, Tyskland og Frankrike. Han var en tid assistent hos arkitektene Schak Bull og Einar Oscar Schou før han opprettet sin egen praksis i Bergen i 1910. Landmark hadde en rekke oppdrag både innenlands og utenlands.

Inspirasjon

Landmark var, sammen med toneangivende arkitekter som Egill Reimers, Frederik Konow Lund, Kristian Bjerknes og Per Grieg, en del av «Bergens-skolen» i mellomkrigstiden. Han var en talsmann for den bergenske og vestnorske byggetradisjon, både når det gjaldt form og materialbehandling. Han står som en hovedrepresentant for den særegne Bergens- stil som bygger på og viderefører den lokale byggeskikk. Dekorative detaljer ble hentet fra den bergenske utforming av rokokko, Louis VI og empire. Bymessig bebyggelse i mur fra renessanse og barokk og Baroniet i Rosendal var og viktige inspirasjonskilder.

Funksjonalist

Villa for Haakon Ameln, Kalfarveien 10 tegnet av Ole Landmark 1914
Foto: Nina Aldin Thune

Senere ble Landmark Funksjonalist med Forum Kino og Bergen Kunstforenings bygg som hovedverk. Landmark hadde også en periode som formann i tilsynsrådet for byens utseende. Det kan også nevnes at han var medlem i Brente Steders Regulering 1943.

Ole Landmark hadde en lang rekke oppdrag for rike, bergenske borgere. Han tegnet Forum kino i funksjonalisme med innslag av art deco. Forum Kino regnes som hans hovedverk og et hovedverk i norsk funksjonalisme, og er i dag en av de få kinoer fra perioden som er bevart intakt.


Foredrag i Kristiania Arkitektforening i 1921:

Sitat Jeg kommer fra en by som har mange og vakre tradisjoner i vor kunst, kanskje den fineste og følsomste gamle bygningskunst som er gjort i vore byer. Man hører ofte, at dette er et gode for oss arkitekter i Bergen, vi har saa mange forbilleder, og vi har bestemte retningslinjer i dem. Vi skulde altsaa ha bedre betingelser for at gjøre noget nyt. Jeg tror og mener at ha erfart, at det kanskje er tyngre for os med de mange gamle, vakre ting saa nær indpaa. Vi løper den risiko, at bli staaende beundrende og lytte til de gamle sprog og glemmer, at vi ogsaa har vort med ret til at tales og bli hørt. Jeg mener vi taper let vor personlighet og falder i fare for at utcvikle os til mer eller mindre heldige kopister. Slik følte jeg det fra min arkitektoniska banes begynnelse. Og jeg har trods denne bevissthet allikevel syndet svarlig. Men skal man skape, maa man allikevel se, fordtaa og lære de gamle. Har man da en smule person, hjælper vel en barmhjertig magt, og man river sig løs og bygger sig selv oaa fast grund. Sitat
Ole Landmark

Landmark var bror til den kjente bergensmaleren Hjørdis Landmark (1882-1961).

Arkivet etter Ole Landmark finnes på Bergen byarkiv.

Arbeider (utvalg)

  • Villa, Blaauws vei 9, 1911 for J. Fleischer. Sammen med arkitekt Georg Greve.
  • Villa, Kalfarlien 4, 1912 for Fritz Rieber.
  • Villa, Svartediksveien 7a, 1912 for Fru Bergersen (senere dirigentbolig for Bergen filharmoniske orkester).
  • «Restaurering» av lystgård og naust, Thomas Erichsens Minde, Hop på Askøy, rundt 1912, for kjøpmann Ole H. Mathiesen.
  • Amelnhuset, Kalfarveien 10, 1914 for agent og overrettssakfører Haakon Ameln.
  • Ekely tuberkulosehjem, Valen asyl, Kvinnherad, 1915.
  • Villa Westfal-Larsen, Kalfarveien 48, 1915-1918 for skipsreder Hans Westfal-Larsen.
  • Hopsborg, Hopsneset i Fana, 1915-1917 for skipsreder Otto Andersen.
  • Villa, Øvre Kalfarveien 27, 1916.
  • Clementsgaard, Kronstadhøyden, 1916 for Clement Johansen.
  • Restaurering av hovedhuset på Store Milde, vestfløy og østfløy, 1916/1917/1940, for Fana kommune, Nord- og Midthordaland Høgskulelag. Fredet i 1924.
  • «Restaurering» av Erviken, Øvre Ervik, 1916-1920 for skipsreder Haakon Wallem. Fredet i 1923.
  • Villa for kjøpmann Gustav Mohn, Øvre Kalfarlien 27, 1917.
  • Ombygging av Moldegaard – Villa og gårdstun, Os 1918-1927 for statsminister og skipsreder Johan Ludwig Mowinckel.
  • Gartnerbolig/garasje og restaurering av Brødretomten i Sandviken, 1919/1924 for disponent Alf Falck. Fredet i 1927.
  • Kronstadveien 42, 1919 for Torolf Hammer.
  • Haraldsgaten 37, Haugesund, ombygging av villa for skipsreder Knut Knutsen O.A.S.. Midlertidig fredet i 2007.
  • Fagernes (Villa Riisøen), Frants Beyers vei 33, Hopsneset, 1919-1921 for kjøpmann Edv. Riisøen.
  • Storehaugen, Kirkeveien 62 på Paradis, 1922 for Statsråd Gerdt Meyer Bruun.
  • Salhusveien 11, Haugesund, 1923 for skipsreder Christian Haaland.
  • Rasmus Meyers samlinger, 1918-1924.
  • Salhus kirke, 1924. Listeført kirke.
  • Rådhuset i Bouchavesnes-Bergen, Frankrike. Bygget 1925.
  • Loddefjord kirke, 1926. Listeført kirke.
  • Åstveitveien 61, 1926 for Johan Anton Mowinckel.
  • Sandviken transformatorstasjon, 1928.
  • Heien 25, boliger for maskinistforeningen, 1930.
  • Storetveit kirke, 1930. Tildelt Houens fonds diplom 1932 Listeført kirke.
  • Vaksdal kirke, 1933
  • Bergens kunstforening, 1934-1935.
  • Mohnegaarden, Paradis, 1936 for W. A. Mohn.
  • Florida sykehus, 1937.
  • Forum Kino, 1936 – ferdig 1946. Midlertidig fredet i 2006.
  • Villa, Ole Landmarksvei 1, 1955-56.

Litteratur

  • Rommetveit, Knut; Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 , Hovedoppgave i kunsthistorie - Universitetet i Bergen, 2003

Eksterne lenker