Påske

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påskesøndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lengre enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og 2285) til 25. april (1943 og 2038). Påskedag faller på 1. april i 2018, og på 21. april i 2019. For andre år, se artikkelen om bevegelige merkedager. Tidspunktet for påskehøytiden blir beregnet etter påskeformelen.

Den kristne påskefeiringen

Den stille uke

Opptakten til feiringen av påske begynner med palmesøndag, og fortsetter med den stille uke, hvor man feirer skjærtorsdag og langfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. I Den katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag og påskeaften.

I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.

Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.

Påskeaften

Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noen liturgiske handlinger; i både katolsk og ortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arresterte.

Påskevigilien

Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften, eller tidligst etter solnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjon på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig solnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang.

I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning av påskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.

I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

Påskedag

påskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt en oktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.

Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke engang på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. Men han fikk også møte ham, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.

Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.

For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.

Eksterne lenker

Commons-logo.png Commons: Kategori:easter – bilder, video eller lyd


Påske
Palmesøndag | Skjærtorsdag | Langfredag | Påskeaften | Påskedag | Andre påskedag