Pablo Picasso

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Pablo Picasso
MET New York 024.jpg
Selvportrett 1907
Maleri: Pablo Picasso
Fødselsdato: 25. oktober 1881
Bortgang: 8. april 1973

Pablo Picasso (født 25. oktober 1881, død 8. april 1973) var en spansk kunstner, ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet. Hans fulle navn var Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Martyr Patricio Clito Ruiz y Picasso.[1] Picasso ble født i Málaga i Spania, og er best kjent som grunnleggeren (sammen med Georges Braque) av kubismen. Han skapte imidlertid en variert samling kunstverk. Hans kunstneriske løpebane strakk seg over nesten 80 år, med stor vidde i såvel stilarter som bruk av medier. Det anslås at hans totale produksjon omfattet over 20 000 verk.

Barndom og ungdomstid

Den spanske maleren Pablo Picasso fotografert januar 1962

Pablo Picasso ble født 25. oktober 1881 i Málaga, som er en by Spania. Moren het Doña Maria Picasso y Lopez (1855-1939), og faren het Don José Ruiz Blasco (1838-1939). Don José var selv maler, og underviste i tegning hos den lokale Kunst og håndtverkskolen. Familien hadde dårlig økonomi, og når han og Doña Maria fikk to andre barn, Dolorès og Concepcion, ble det vanskelig å forsørge familien.Da Don José fikk tilbud om en bedre betalt jobb, flyttet familien til La Coruna.

I 1892 begynte Pablo på kunstskolen der, men det var hovedsaklig faren som lærte han å male, og allerede i 1894 oppdaget Don José at sønnen hadde et stort talent. Han ga fra penselen og paletten sin til Pablo, og underrettet at han aldri skulle male igjen.

I 1895 ble Don José professor på kunstskolen i Barcelona. De bosatte seg der, og Pablo, som da var 14 år, bestod opptaksprøven i et avansert kurs for klassisk kunst. Han malte også bedre enn avgangselevene på skolen.

Under oppholdet i Barcelona, brukte Picasso ofte å besøke kafèen Els Quatre Gats, hvor kunstnere og andre intellektuelle brukte å møtes. Her ble han kjent med malere som representerte den spanske modernismen. Til foreldrenes skuffelse, sluttet han med klassisk maleri for å utforske nye retninger i kunsten. En av de Picasso ble kjent med på El Quatre Gats, var den også unge maleren, Casagemas.

I 1900 dro Picasso og Casagemas til Paris, og startet Atelier i Montmartre.

Periodene

Døden til Casagemas
Maleri: Pablo Picasso
Les Demoiselles d'Avignon
Maleri: Pablo Picasso
Cavalier and seated Nude
Maleri: Pablo Picasso
Dying Bull
Maleri: Pablo Picasso
Man with lollipop
Maleri: Pablo Picasso

Selv om navnene på de forskjellige periodene hans verk deles inn i er debattert, kan Picassos produksjon deles inn i følgende perioder:

  • Tidlig karriere (frem til 1901)
  • Den blå perioden (1901-1904)
  • Den rosa perioden (1904-1905)
  • Kubisme (1907 - 1917)
  • Klassisisme (1920-1925)
  • Kubisme og surrealisme (1925-1936)
  • 2. verdenskrig (1939-1945)
  • Sene arbeider (1945-1973)

Den blå perioden (1901-1904)

Et år etter at Casagemas og Picasso flyttet til Paris, tok Casagemas selvmord. Hans død rystet Picasso, og dette skulle bli et gjengående tema i maleriene. Han malte først et bilde av døden til Casagemas i farger, deretter et i blått, og senere et bilde av begravelsen hans. I de neste tre årene malte han malerier med tematikk som fattigdom, ulykkelighet, og fortvilelse. Alt i blåfarger.

Den rosa perioden (1905-1906)

Iløpet av 1905 ble fargebruken til Picasso adskillig lysere med bruken av rosa, gul oker og grå. Han malte motiver av sirkusartister, og karakterer fra det italienske "Commedia dell'arte".

Kubismen (1907-1917)

Hovedartikkel: Kubisme

I 1906 begynte Picasso å male på en helt ny måte. Ilag med Georges Braque, utforsket de de geometriske primærformene, terning, kule, kjegle og sylinder, inspirert av Paul Cézanne sine måter å bryte perspektivet i maleriet på.

Maleriet Les Demoiselles d'Avignon, fra 1907, er omtalt som Picassos første maleri som viser den kubistiske måten å male på. Han var inspirert av Afrikanske masker og skulpturer som han kombinerte med de geometriske forenklinger som man kan finne i primitiv kunst. Bildet forestiller fem kvinner som er malt med maskeaktige ansikter hvor all form for anatomiske regler er brutt.

Forhold til Norge

Picasso hadde et omfattende samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar gjennom 1950- og 60-tallet, hvilke resulterte i fine arbeider i mange land, bl.a utsmykningen av regjeringskvartalet i Oslo. Her tegnet Picasso og Nesjar skulpterte/graverte betongplatene, og disse verkene anses som de største kunstverkene i Oslo og en skjult skatt.

Bergen Billedgalleri, nå Bergen Kunstmuseum kjøpte i 1921 inn et lite stilleben: «Nature Morte», som en av de første offentlige kunstsamlingene. I 1918 hadde en vist vandreutstillingen «Den franske utstilling», der Picasso stilte bilder. Den 31. januar 2008 åpnet Dronning Sonja utstillingen «Picasso - figur og bilde» i Stenersensamlingen i Bergen. Utstillingen omfattet 80 av hans verker og siktet på å vise utviklingen som kunstner, med noe fra alle faser. Utstillingen varte til 8. juni 2008.

Høyskolelektor og kunstner Morten Krogh oppdaget i 2006 at «Guernica» kunne ha vært innkjøpt til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1938. Det året arrangerte nemlig Walther Halvorsen, tidligere Paris-korrespondent for Verdens Gang, en utstilling i Kunstnernes Hus med verker av Matisse, Braque, Laurens og nettopp Picasso. Sistnevnte bidro til utstillingen med 32 malerier; ett av disse var «Guernica». Oslo var dermed den første byen etter Paris som fikk ta dette hovedverket i øyesyn; utstillingen ble senere vist i Danmark og Sverige.

20. januar 1938 møttes deler av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité i Universitetsgata 10 for å ta stilling til eventuelle innkjøp fra utstillingen. Billedhuggergruppen (Stinius Fredriksen, Dagfin Werenskold og Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis) ble enige om å kjøpe en statuett av Laurens. Men malergruppen (bestående av Peder Deberitz, Finn Nielssen, Jean Heiberg, Halvdan Holbø og direktør Jens Thiis) møttes ikke og gikk dermed glipp av muligheten for ervervelse av det som regnes som Picassos hovedverk.[2]


Referanser

  1. Aimez-Vous Picasso? besøkt 26. januar 2009
  2. Børre Haugstads artikkel i Verdens Gang, 29.12.2006.

Litteratur

  • The Museum of Modern Art. Pablo Picasso, a retrospective. Ed. William Rubin, chronology by Jane Fluegel. New York. 1980. ISBN 0-87070-519-9
  • Becht-Jördens, Gereon; Wehmeier, Peter M. (2003). Picasso und die christliche Ikonographie. Mutterbeziehung und künstlerische Position. Berlin: Dietrich Reimer Verlag. ISBN 3-496-01272-2
  • Cirlot, Juan-Eduardo (1972). Picasso: birth of a genius. New York and Washington: Praeger.
  • Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930. London: Tate Gallery. ISBN 1-85437-043-X
  • Fitzgerald, Michael C. Making Modernism: Picasso and the Creation of the Market for Twentieth-Century Art. New York: Farrar, Straus and Giroux, 1995.
  • Eugenio Fernández Granell, Picasso's Guernica : the end of a Spanish era (Ann Arbor, Mich. : UMI Research Press, 1981) ISBN 0835712060 9780835712064 9780835712064 0835712060
  • Ledor, Kobi, MD. "A Guide to Collecting Picasso's Prints"
  • Mallen Enrique (2003). The Visual Grammar of Pablo Picasso. Berkeley Insights in Linguistics & Semiotics Series. Berlin: Peter Lang.
  • Mallen, Enrique (2005). La Sintaxis de la Carne: Pablo Picasso y Marie-Thérèse Walter. Santiago de Chile: Red Internacional del Libro.
  • Picasso, Olivier Widmaier. (2004). Picasso: The Real Family Story. Prestel Publ. ISBN 3-7913-3149-3
  • Richardson, John. (2007). A Life of Picasso: The Triumphant Years. Knopf.
  • Rubin, William, ed. (1980) Pablo Picasso, a retrospective. Chronology by Jane Fluegel. Museum of Modern Art|The Museum of Modern Art. New York. ISBN 0-87070-519-9
  • Wattenmaker, Richard J.; Distel, Anne, et al. (1993). Great French Paintings from the Barnes Foundation. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-40963-7
  • Nill, Raymond M. "A Visual Guide to Pablo Picasso's Works". New York: B&H Publishers, 1987.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Pablo Picasso.

Museum

Essays