Paris

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Paris midt på bildet sees Notre-Dame de Paris
Foto: Nina Aldin Thune
Paris midt på bildet sees Pompidou-senteret
Foto: Nina Aldin Thune

Paris er en europeisk storby og Frankrikes hovedstad. Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, i hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»). Det estimerte befolkningstallet innenfor bygrensen er 2 153 600, mens storparis utgjør en befolkning på om lag 9,93 millioner. Om man regner med alle forsteder og byer som omkranser Paris innenfor en gitt tetthet, er Paris en metropol på ca. 12 millioner innbyggere og den største i Europa.

Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store foretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen.

Byen besøkes av over 30 millioner utlendinger hvert år. Attraksjoner som trekker folk til byen er først og fremst Eiffeltårnet, katedralen Notre-Dame, paradegaten Champs-Elysées, Triumfbuen (Arc de Triomphe), Sacré-Cæur (kirken dedikert til Jesus hellige hjerte), Invalidesdomen, Panthéon,og Opera Garnier samt kunstsamlinger som finnes i Musée Du Louvre, Musée National d'Art Moderne i Pompidou-senteret og Musée d'Orsay. Disneyland, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.

Historie

Vi vet lite om Paris historie før den ble en romersk by i år 52 f. Kr. Allerede i førkeltisl tid var det bosetning her, og da kelterne kom i 3. århundre f. Kr. overtok de navnet Lutetia på bosetningsområdet. Først omkring 350 e. Kr. ble navnet Lutetia byttet ut med navnet Paris.

Romertidens Paris

Romerne bosatte seg på den vesle øyen i Seinen - Ile de la Cité - og i området vest for den på den såkalte vestre Seinebredd. Byen ble organisert som en vanlig romersk by med en hovedgate - Cardo - og en kryssende gate - decumanus. Begge disse gatene hadde parallelle gater. Det romerske gatemønsteret ble grunnleggende for utformingen både av middelalderbyen og den senere byen. Cardo tilsvarer nåværende Rue S. Jacqes - Rue S. Martin. Den sekundære cardo var nåværende Boulevars S. Michel - Rue de la Harpe - Rue S. Denis. Decumanus maximus (hovedtverrgaten) var antakelig Rue Cujas - Rue de Vaugirard.

Få levninger er bevart av det romerske byanlegget. På Ile de la Cité må det ha stått et tempel og en administrasjonsbygning, på venstre Seinebredd lå det et bad (Palais des Thermes) og et teater (Aréned de Lutéce). Høyre Seinebredd var ubebodd, men det fantes templer for Mekur og Mars på Montmartre.

Utbyggingen av den romerske byen varte til omkring år 250. I 275 erobret frankerne og allemannere området rundt Paris, men byen ble liggende som en befestet romersk «lomme» i tiden fremover. Byens dørste biskop, St. Denis, kom til Paris som misjonær omkring 250, Han ble imidlertid halshugget i 280.

Paris i merovingertid

Paris motsto alle germanske angrep frem til 486. Byen ble hovedstad i merovingerriket 508-639. I 496 ble kong Clovis kristnet, og Paris ble etterhvert et kristent sentrum, men like frem til 1622 var Paris et bispedømme under erkebiskopen av Sens. I 511 ble en stor katedral påbegynt på Ile de la Cité. Rester av den finnes vest for den nåværende katedral som erstattet den i 1100-årene. På venstre Seinebredd ble anlagt to store klostre: Det ene klosteret ble begravelsessted for den parisiske biskopen S. Germain, og fikk navn etter ham; St. Germain des Pres. Like ved lå lå et annet kloster oppkalt etter S. Genevieve som ble begravd der i 512. Begge disse klostrene lå utenfor den gamle byen. I sørøst lå nok en kirke S. Marcel.

På høyre Seinebredd ble nok et kloster St. Martin des Champs bygget like ved den romerske Cardo. I 475 ble det bygget en kirke over graven til Paris´første biskop, St. Denis, litt lengre ute nordøst for byen. Denne kirken kom til å spille en sentral rolle for det franske kongedømmet som kongelig brgravelseskirke. Til kirken var også knyttet et kloster.

omkring år 800 hadde paris mellom 20-og 30.000 innbyggere. Den var en rik handelsby, beliggende på et sted hvor en viktig vannvei Seinen og en landevei krysset hverandre. Den ble plyndret av vikinger gjentatte ganger: i 845, 856 og i 861. I 885 ble byen befestet. Det gjaldt bare Ile de la Cité-området.

Middelalderbyen

Fra slutten av 900-årene ble Capetingerne konger over Frankrike. Denne slekten gjorde Paris til sin hovedstad. Phillip I (1060-1108) bygget en kongsgård på Ile de la Citè som ble ombygget av Phillip IV (1285-1314). Det franske Parlament ble etablert i Paris som således ble det permanente sete for kongelig administrasjon og jurdisdiksjon, selv om kongen reiste rundt i sitt område. Fra midten av 1000-årene søkte Paris´byborgere ut igjen fra Ile de la Cité-området som de hadde søkt tilflukt til under vikingenes plyndringstokter. De to elvebreddene som hadde ligget ubebygget fra vikingeangrepenes tid, ble igjen bebygget. Det gjalt først og fremst høyre bredd hvor skip kunne fortøyes og landeveien til det rike Flanderen begynte. Det var kjøpmenn og håndverkere som slo seg ned her. Det ble bygget broer over Seinen med bebyggelse på broen Pont au Change betyr vekslernes bro fordi pengevekslere slo seg ned på denne broen. Markedsplassen ble flyttet til høyre bredd. De første handelsboder «haller» ble bygget av kong Phillip August i 1183, Halles du Roi.

På venstre bredd ble små samfunn etablert rundt de merovingiske klostrene og rundt S. Marcel-kirken. Tilsvarende små samfunn ble også etablert rundt kirkene St. Julien-le-Pauvre og S. Severin som begge ble sognekirker. Lærere og elever fra katedralskolen på Ile de la Cité utvandret imidlertid etterhvert til venstre Seinebredd på grunn av uoveren stemmelser med biskopen som forlangte gebyrer for undervisningen både fra lærere og studenter, som ellers gjorde krav på autoritet hva innholdet av undervisningen angikk. Førstemann som flyttet ut var Guilaume Champeaux som slo seg ned som eremitt nær St. Victor-kapellet i 1108. I 1113 grunnla kong Louis VI klosteret S. Victor som snart ble en rival til katedralskolen. Klosteret hadde nære forbindelser til Bernard av Clairvaux og Thomas av Canterbury. Dets mest berømte lærer var Pierre Abelard (1079-1142).

Også klosteret S. Genvievi ble et lærdomsete. Mellom de to klostrene opprettet lærere og studenter sine bostedskvarterer. Her slo senere også fransikanerne og dominikanerne seg ned. Dominikanernes konvent ble knyttet til et kapell i Rue St. Jacques - derav navnet jakobinere. Kjente navn som Thomas Aquinas og St. Bonaventura holdt til her- hendholdsvis hos dominikanerne og fransiskanerne.

Både konge og pave støttet utflytterne i striden med den parisiske biskop. Pave Honorius anerkjente i 1219 sammenslutningen av lærere og studenter - universitas - som en egen korporasjon med rett til å velge egne representanter til kurien. De fikk også rett til å ha eget segl d.v.s. administrere seg selv. I 1220 ble universitetet organisert i 4 fakulteter: Teologi, de frie vitenskaper, medisin og jus. I 1257 grunnla den kongelige kapellan Robert de Sorbon et college som kom til å gi navn til hele universitetet- Sorbonne. Det fantes da omkring 10.000 studenter.

Omkring 1200-årene var Paris egentlig tre byer:

  1. Cité, administrasjon for konge og biskop.
  2. La Ville. Handelsbyen på høyre Seinebredd.
  3. Universitetet på venstre bredd.

Omkring 1190 bygget Phillip August en ringmur rundt nordre del av byen (handelsbyen). I 1210 ble det også bygget mur rundt byens søndre del. Den var i alt 5 km lang, 30 fot høy og 10 fot tykk og hadde 6 byporter. Nordre ringmur ble i 1200 forsterket med et forsvarsverk i vest: Louvre. På andre siden av Seinen ble bygget et enkelt forsvarstårn Tour de Nesle.Det ble også anlagt forsvarsverk ved de to broene som førte over Seinen: Grand og Peit Châtelets. Derimot inkluderte forsvarsringen ikke St. Martin og tempelriddernes borg Temple samt de kongelige residenser. En mektig bastion- Bastillen - ble påbegynt 1364. Denne murenfikk følgende byporter: Port St. Antoine (v Bastillen), du Temple, St. Martin, Dt. Denis, Montmatre, St. Honoré.

Byens rådhus, Hotel de Ville ble påbegunt i 1357, men det ble erstattet av en renessansebygning i 1533. Søndre del av denne bygningen sto ferdig i 1551, nordre del ble bygget i 1606-28. Den brente imidlertid i 1871 i forbindelse med kommunardoppstanden, og ble gjenreist som fri kopi av renessansebygningen i 1873.

Nyere historie

I 1789 brøt revolusjonen ut. Under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap) ble Bastillen stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.

I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne har blitt ansett som tidenes største kombinerte militære operasjon (D-dagen).

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Paris.

Commons

Commons har multimedia
for Paris.