Perge

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 36°57′39″N 30°51′12″Ø

Utsikt over hovedgaten i Perge sett fra dens nordlige ende. Her ledes vann gjennom et vannfall med skulptur og over i kanal med atskilte vannspeil i midten av gaten. Under vannspeilene ledes overskuddsvannet i en nedgravd akvedukt.
Foto: Frode Inge Helland
Perge, Antalya.
Kart over Perge.
Kart: Istanbul Universite
Agora i Perge med kollonader . Søyleskaftene er i granitt og oftest i ett stykke.
Foto: Frode Inge Helland

Perge (Gresk: Πέργη Perge, Tyrkisk: Perge), nåv. Eski Kalessi/Murtana, er en stor ruinby i Antalia-provinsen (oppr. Anatolia og hovedstaden i Pamphylia), Tyrkia i Lilleasia.

Den har bla. et stort teater med 13 000 plasser, badeanlegg, agora, stadion og gravplasser. På stedet er en Akropolis som daterer seg helt tilbake til bronsealderen. Den var opprinnelig grunnlagt av Hitittene rundt 1500 f. Kr. og kjent som Partha, og senere gresk by. Byen var i hellenistisk tid kjent for å være rik og vakker og var særlig kjent for sitt Artemis-tempel. Den er også hjemstedet til den kjente greske matematikeren Apollonius av Perge. Byen ligger ved elven Aksu (i gammel tid kjent som Kestros eller Cestrus/Cetris), ca. 15 km nordøst av Attalia, nåv. Antalia.

Arkeologisk arbeid

Utgravningene og restaureringsarbeidene er utført av Universitetet i Istanbul siden 1946. Skulpturer og relieffer som er funned under utgravningene er utstilt i Antalya museum.

Den første utgravingen i Perge ble utført i 1946 av professor dr. Arif Müfit Mansel og hans assistenter under hans ledelse . Mellom årene 1975 og 1986 ble utgravingene ledet av professor dr. Jale Inan. Under av utgravingene ble det funnet rester av bygninger og skulptur laget av befolkningen i Perge. I 1988 ble professor dr. Haluk Abbasoğlu leder for utgravningene og begynte å grave ut husene med tanke på å forstå livsstilen og det sosiale liv i Perge. I mellomtiden ble det også startet opp et felles prosjekt i Acropol med Giessen-universitetet i Tyskland for å avdekke livet i Perge i før-romersk tid. Vår kunnskap er begrenset til den greske og romerske tidsepoken omkring byens grunnleggelse og utvikling. De arkeologiske utgravningene går tilbake så langt som det femte århundre f. Kr. Ifølge Strabon ble byen grunnlagt av kolonister fra Argos under ledelse av helter som Mopsos, Kakhas etter trojanerkrigene. Disse mennene kalte regionen ”Pamfylia-alle stammers land”. I følge Strabon er de fundamentene som er funnet fra inngangen til den hellenistiske perioden, i virkeligheten fra det romerske rikets tidsalder.

Historie

I det 12. århundre f. Kr. var der en stor, gresk innvandringsbølge fra Nord-Anantolia til middelhavskysten. Mange slo seg ned like øst for Pamphylia ("landet med alle stammene), dagens Antalya. I området vokste Perge frem som en av de mest betydningsfulle byene.

Den ble grunnlagt omkring 1000 f. Kr. nesten 20 km fra kysten. Lokaliseringen kan sees på som et forsøk på å unngå angrep fra pirater som forekom i denne delen av Middelhavet. Beliggenheten nær elven Aksu (Cetris), nevnt av Pomponius Mela, som var grunn, men farbar opp til Perge gjorde at byen kunne dra fordel av transport med fartøy.

Opprinnelse

Kollonadegatens nordlige med kanalen med vannspeil i gatens midte sett, fra nymphaeum.
Foto: Frode Inge Helland

I 1986 ble det funnet en bronsetavle i Hattusas, hetittenes hovedstad, hvor byens navn var nedskrevet , hvilket tyder på at Perge eksisterte i det 13. århundre f. Kr., før Akhas. For å kaste lys over perioden før Parha og romersk tid ble det innledet utgravninger i Akropolis som brakte for dagen keramikk, steinredskaper og andre gjenstander. På bakgrunn av disse funnene kan man anta at Perge eksisterte i tidlig bronsealder – 4-3 tusen år f. Kr. På bakgrunn av Ktistes-navnene og og funn av et begrenset antall keramiske funn i Akropolis, kan det knyttes en forbindelse til Mykene i det 12. århundre f. Kr.

Gresk innflytelse

Kollonnadegaten med vannspeilkanalen. Mot syd.
Foto: Frode Inge Helland

En gresk koloni ble grunnlagt, antagelig fra Rhodos, i begynnelsen av det 7. århundre f. Kr.. Nykommere møtte de tradisjonelle folkene som hadde etablert seg der og blandet seg med dem og utviklet en ny kultur. I denne perioden ble byen etablert på den åsen som går under navnet Akropolis. Bygningene skriver seg fra en meget vid periode som strekker seg fra arkaisk til tidlig bysantinsk tid. Av veiene opp til Akropolis og forsvarsmurene kan det utledes at byen var selvstendig og delvis under påvirkning av gresk kultur.

Achaemenidene, også kjent som det første persiske keiserdømme, overvant regionens lokale styrker og skaffet seg kontroll over regionen i 546 f. Kr.

Hellenistisk periode

I 333 f. Kr., under krigen mot perserne ankom Alexander den store med sine armeer. Han brukte Perge som utgangspunkt for sine felltog. Etter Alexanders død fulgte det Diadochiske (etterfølgerne) keiserdømme Selevkidriket, en av flere politiske stater grunnlagt etter at Aleksander den store døde, da hans generaler kranglet over delingen av Aleksanders imperium (Selevkidriket omfattet Sentral-Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Persia, dagens Turkmenistan, Pamir og deler av Pakistan.) Etter det 5. århundre f. Kr. ble Perge hellensk. I Perges hellenistiske og blomstrende periode ble byen i sen-hellenistisk og romersk tid utvidet i åssidene under byen og til sletten nedenfor. Sammenliknet med Akropolis og dens forsvarsanlegg representerer den en senere periode.

Etter Alexander den Stores død (323 f. Kr.) forble Pamfylia en tid under Antigonos herredømme for, i årene 223-188 f. Kr. å bli regjert av Seleukoses. Så murene rundt Nedrebyen ble bygget i deres periode.

Pax romana og blomstringstid

Butikkfasader i hovedgaten.
Foto: Frode Inge Helland
Butikkskilt for slakterforretning. Piktogrammer er kniv og slakterkrok.
Foto: Frode Inge Helland

Perge kom under det romerske herredømme i 188 f. Kr. og de fleste bevarte ruinene skriver seg fra denne perioden.

På grunn av at Pax Romana var en sammenhengende fredstid trengte ikke lenger byen forsvarssystemer, og byen begynte å utvikle områdene i sør i det 1. århundre e. Kr. Som følge av donasjoner fra en meget rik kvinne, Plancia Magna, datter av guvernøren, prestinne for Artemis Pergaia (Diana) or byens velgjører, ble byen meget forskjønnet i begynnelsen av det 2. århundre e. Kr. Byen hadde en glansfull periode i det romerske keiserriket mellom det 2. og det 3. århundre. Mesteparten av de bygningene som er bevart, som teateret, agora, stadion, badeanleggene, fundamentene, kolonnadegatene gjenspeiler glansen fra denne perioden.

Privilegier

I tidlige tider var det mest verdifulle privilegium hellige steder kunne få, retten til immunitet (asylia), som betød en absolutt beskyttelse for den person som søkte tilflukt der. Perge kunne få immunretten som resultatet av bestrebelsene til en sendemann, Apollonius under keiser Dominitians siste år. Apollonius utnyttet høyst sannsynlig det faktum at Marcus Plancius Varus, senator i Roma og som tilhørte Plancius-familien, Perges fornemste og førende familie.

Ny velstandsperiode

Det 3. århundre e. Kr. var en velstandsperiode for Perge. I denne perioden ble tittelen ”Neokoros – templets vokter” lagt til assylia (immuniteten). Byen fikk også status som metropolis i denne perioden. Fra nå av var byen titulerer byen seg som ”Den første” eller ”Den første i Pamfylia” på mynter. Immunitetstittelen ble imidlertid ikke benyttet på myntene og inskripsjoner i byen før slutten av det 2. århundre e. Kr. Mottagelsen av denne tittelen ble feiret med en festival kalt Asyleia Augusteia.

I 46 e. Kr. reiste Paulus til Perge (bibelens Perga) . Herfra reiste han videre til Antiokia i Pisidia og vendte tilbake til Prege hvor han hold gudstjeneste. Deretter forlot han byen og reiste videre til Attaleya (dagens Antalia - Apostlenes vandringer).

I første halvdel av det 4. århundre e. Kr. under Konstantin den store (324-337) ble Perge et viktig senter for kristenheten etter at den var blitt offisiell religion i Romerriket. Byen beholdt denne status inn i det 5.og 6. århundre. Perge mistet sin betydning på midten av det 7. århundre. Etter romerrikets fall forble Perge bebodd inntil Seljukenes hersket. Da ble byen gradvis forlatt.

Den hellenistiske byport

Den hellenistiske porten med de runde vakttårnene.
Foto: Frode Inge Helland

Den hellenistiske bymuren har tre porter, mot øst, vest og syd. Sydporten har en gårdsplass foran på utsiden. Portens historie skriver seg tilbake til det 2. århundre f. Kr. Porten, som er beskyttet av to, runde porttårn i tråd med datidens forsvarstenkning, med en monumental konstruksjon og med en oval og særpreget planløsning.

Porten viser tre stadier. Etter avslutningen av den hellenistiske og tidlige keiserstadier, ble den ovale plassen avkuttet i nord, og det ble reist en triumfbue i Hadrians regjeringstid som ble bestemmende for den endelige plasseringen av selve portåpningen, slik vi kan se den i dag. Gårdsplassen ble til Ærens plass år 122 e. Kr. Det er antatt at det var på denne tiden murene ble kledd med farget marmor, og at fasadene ble søylekledd. Statuene, som tilhørte gudene og byens legendariske grunnleggere, ble plassert i nisjene i veggen.

Endringene i porten markerer viktige hendelser i det 1. århundre e. Kr. Epigrafiske dokumenter dokumenterer tiltakene byen gjorde for å holde tritt med endringer i den romerske verden. Da byen endret seg for å bli en romersk by, fikk en kvinne, Placia Magna av den førende Plancií-familien, stor betydning som administrator for byen, prestinne for Artemis og for den keiserlige kulten. Hennes statuer ble satt opp overalt i byen som et tegn på folkets takknemlighet for alt hun hadde gjort for byen.

Hennes statue er utstilt på Antalya museum.

Den romerske byport

Den romerske port, utside.
Foto: Frode Inge Helland
Den romerske port, innside.
Foto: Frode Inge Helland
Den romerske port, innside.
Foto: Frode Inge Helland

Der er fire porter som åpner seg i fire retninger i murene rundt den gamle Perge. Mot syd er der to porter som ble laget i den hellenistiske og den romerske periode. Der er også en gårdsplass på 72,2m mellom de to portene. Den ene av de to portene kalles Den romerske port. Når det på slutten av det 3. århundre e. Kr. og i begynnelsen av det 4. var fare for krigskaos og byen ble truet av fiender, bygget byens innbyggere ny bymur for å styrke forsvaret slik som de andre byene i Pamphylia. Den nye muren omkranset den sørlige delen av Perge i vid omkrets og knyttet sammen de to nye tårnene i sydbyen med parallelle, høye murer. Så porten ble inngangen til byen med et langt adkomsareal foran. Perges innbyggere dekket murens utside med marmor og ga den en arkitektonisk kolonnade som skulle gi inngangspartiet et monumentalt inntrykk. På den del av muren som vender mot Septinus Severus plass hvor den romerske port er, er det fem store nisjer og mellom den er det to nisjer etter hverandre. Porten er i den store midt-nisjen. I Septimus Severinus periode, da fontenen ble laget – eller like etter at en vestlig del av plassen var ferdig – belen det bygget en marmorbue over porten så den fikk en monumental virkning. Den søylekledde marmorfasaden var utsmykket med hvelv, entablatur og trekantformede pedimenter. Skulpturene av Atene, Artemis, Afrodite, Nemesis og Asklepeion ble funnet under utgravingene og befinner seg nå på Antalya museum.

Nymphaeum

I enden av hovedgaten, mot Akropolis er Nymphaeum, en triumf-fontene hvor elven renner ned i vannspeilkanalen. Nymphaeum eller nymphaion er et utsmykket, halcsirkelformet monument som daterer seg fra keiser Hadrian (130-150 AD). En skulptur av elveguden Kestros var plassert i sentrum av denne store fontenen. Bak nymphaeum er acropolis med rester av den byzantinske perioden.

De romerske bad

Butikkfasader i hovedgaten kledd med marmorplater. Praktisk talt alle vegger var kledd slik.
Foto: Frode Inge Helland
Graniitsøyler med marmorkapitel.
Foto: Britt Storlykken Helland

Vitenskap

En av de få kjente personer fra Perge i antikken var matematikeren Apollonius, en etterfølger av Euklid og som arbeidet i Iskanderlye i det 3.århundre e. Kr. Han er kjent for å være den første lærde som undersøkte ellipsers egenskaper. Solsystemets egenskaper fikk et teoretisk grunnlag gjennom Apollonius arbeider og siden videreutviklet av Ptolemaios.

Litteratur

Backgammon. Spillebrett i marmor.
Foto: Frode Inge Helland
  • Sencer Şahin: Die Inschriften von Perge. Bind 1: Vorrömische Zeit, frühe und hohe Kaiserzeit. Habelt, Bonn 1999, ISBN 3-7749-2888-6. Bind 2: Historische Texte aus dem 3. Jhrd. n. Chr., Grabtexte aus den 1.–3. Jahrhunderten der römischen Kaiserzeit, Fragmente. Habelt, Bonn 2004, ISBN 3-7749-3155-0.
  • Halûk Abbasoğlu, Wolfram Martini (Hrsg.): Die Akropolis von Perge. Bind 1: Survey und Sondagen 1994–1997. Zabern, Mainz 2003, ISBN 3-8053-3293-9.
  • Hansgerd Hellenkemper, Friedrich Hild: Lykien und Pamphylien. Bind 1. Wien 2004, ISBN 3-7001-3280-8, S. 360–372. (Tabula Imperii Byzantini, 8)
  • Adnan Pekman: Perge Tarihi – History of Perge. Türk Tarih Kurumu Basımevı, Ankara 1989. (Tyrkisk og Engelsk)

Eksterne lenker