Peter Andreas Munch

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
P.A. Munch. Fotograf ukjent
Kart over Norge og Sverige, tegnet av P. A. Munch til H. Siewers: Geographisk Börnelærdom, Christiania 1847

Peter Andreas Munch (født 15. desember 1810 i Christiania, død 25. mai 1863 i Roma) var en norsk historiker og nasjonsbygger, kjent for sitt arbeid med Norges middelalderhistorie. Som en av de første ikke-katolikker fikk han adgang til arkivene i Vatikanet, hvor han la grunnlaget for sitt hovedverk, «Det norske Folks Historie» i åtte bind.

Liv og arbeid

P. A. Munch ble født som sønn av senere stiftsprost Edvard Storm Munch og Johanne Sophie Hofgaard. Han vokste opp på Gjerpen prestegård, hvor faren var sogneprest fra 1813. Farens hjemmeundervisning ga ham vide kunnskaper i språk og historie. På Skiens lærde skole kom han i klasse med Anton Martin Schweigaard, som ble hans venn for livet, og står sammen med ham på sokkel utenfor Universitetsbygningen i Oslo. Han gikk ut av latinskolen i 1828 og tok juridisk embetseksamen i 1834. Underveis hadde han tatt sikte på å bli historiker, og han fikk et lektorat i historie i 1837 etter å ha drevet feltarbeid ved Rigsarkivet i København. I 1841 ble han professor i historie.

Munch giftet seg i 1835 med Nathalie Charlotte Linaae fra Larvik, 1812–1900. De fikk tre døtre og en sønn. Sammen med sin familie reiste han til Roma i 1859 for å skrive av kildemateriale med tilknytning til Norge i Vatikanets arkiv. To år senere reiste han hjem til Christiania for å bearbeide materialet for sitt eget historieverk, mens familien ble boende i Roma. I 1863 var han tilbake i Roma, men ble etter kort tid rammet av et hjerneslag – det ble utløst av at han på en het vårdag ville kjøle hodet i en fontene. Men den underliggende årsak var utmattelse etter et stort arbeidspress. Han døde i Roma etter kort tids sykeleie 25. mai 1863 og ble begravet på den protestantiske kirkegården der.

Munch var onkel til maleren Edvard Munch.

Skrifter

I tillegg til sitt historiske forfatterskap har Munch etterlatt seg en omfattende samling skrifter som spenner fra lingvistikk til kartografi og populærvitenskapelig formidling. Hans notorisk dårlige økonomi gjorde at han stadig måtte påta seg ekstraarbeid og skribentvirksomhet for å supplere inntektene fra Universitetet. Lenge var han redaktør og viktigste bidragsyter til Norsk Maanedsskrift. Han tegnet de beste Norgeskartene som ble utgitt i hans samtid, og han var en fremragende språkforsker. Med inngående kjennskap til norrøn skriftkultur ble han en ivrig talsmann for å rekonstruere et eget norsk skriftspråk basert på overleverte oldnorske elementer i folkemålene, og han støttet derfor Ivar Aasens dialektgranskende prosjekt.

Verker

P A Munch (engraving by W Obermann).jpg

Oversettelser og samleverker er ikke tatt med.

  • Norges, Sveriges og Danmarks Historie til Skolebrug (1838) Google Books
  • Norges Historie i kort Udtog for de første Begyndere (1839)
  • Nordens gamle Gude- og Helte-Sagn i kortfattet Fremstilling (1840)
  • Verdenshistoriens vigtigste Begivenheder (1840)
  • De nyeste Tiders Historie (1842)
  • Fortegnelse over de mest befarede Landeveie og Reiserouter saavel mellem Stæderne, som Landdistricterne i Norge (1846)
  • Det oldnorske Sprogs eller Norrønasprogets Grammatik (med C. R. Unger, 1847) Google Books
  • Underholdende Tildragelser af Norges Historie (1847)
  • Nordmændenes Gudelære i Hedenold (1847)
  • Det gotiske Sprogs Formlære (1848) Google Books
  • Kortfattet Fremstilling af den ældste norske Runeskrift (1848) Google Books
  • Om Skandinavismen (1849) Google Books
  • Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen (1849) Google Books
  • Det norske Folks Historie (1852–1859) Project Runeberg
  • Om den saakaldte nyere historiske Skole i Norge (1853)
  • Nordmændenes ældste Gude- og Helte-Sagn (1854) NBdigital
  • Nordens ældste Historie (1872)