Ponte Vecchio (Firenze)

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 43°46′4,21″N 11°15′11,07″Ø

Ponte Vecchio sett fra øst
Foto: Frode Inge Helland
Firenze og Arno sett fra syd. Ponte Vecchio helt tv.
Foto: Frode Inge Helland
Ponte Vecchio sett fra vest.
Foto: Frode Inge Helland

Ponte Vecchio (It. for «gammel bro») er en bebygget bro, med butikker og verksteder (botthege), som fører over elven Arno i Firenze. Den ligger der antikkens Via Cassia krysset Arno. Den var konstruert med bropilarer av stein og spenn av trekonstruksjoner.

Flommen tok de tidligere broene, som ble bygget opp igjen. I 1218 ble det bygget enda en steinbro, Ponte alla Carraia, og i 1294 ble en tredje bro bygget.

Konstruksjon

Broen med en lengde på ca. 100m og har et lengde/høyde-forhold på 1:6.

Den er konstruert i stein av store, rektangulære blokker, ca. rundt 1m x 0,5m med lik skifthøyde (isodomisk murverk). Brospennet består av tre sirkelbuer hvorav hovedspennet er på 30m. De to sidespennene er hvert på 27 m. Buehøydene er respektive 3,5m og 4,4 m og spenn/høyde-forholdet er 5:1.

Det er første gang man i vesten overskrider det romerske prinsippet med bruk av halvsirkel- til 1/6 sirkelformete buer. Hensikten var å få bredest mulige åpninger mellom pilarene for å mest mulig å kunne unngå oppdemming under flom.

Et annet karakteristisk trekk, men mindre revolusjonerende, er at passasjen flankeres av to rader med håndverksbutikker plassert i gamle arkader som senere ble lukket, som om det var en fortsettelse av veien. Butikkene har utsikt mot og tilgang fra passasjen, De har ofte en bakbygning utkraget over elven og som bæres av konsoller.

I broens fire hjørner var det bygget tårn som skulle kontrollere adkomsten til broen. Bare et av dem, Torre Manelli, er fremdeles bevart. Det andre tårnet, Torre dei Rossi-Cerchi, ble rekonstruert etter at det ble ødelagt av bombingen i 1944.

Billedgalleri

Passasjen sett mot syd.
Foto: Britt Storlykken Helland
Passasjen sett mot syd.
Foto: Frode Inge Helland

Historie

Raffaele Romanelli: Benvenuto Cellini. 1900.Minnebyste av Firenzes mest kjente gullsmed.
Foto: Britt Storlykken Helland

Ponte Vecchio ble bebygget av håndverkere og handelsmenn som trengte vann for å kunne utøve håndverket: Fiskehandlere , slaktere og kjøtthandlere. Disse siste tok etter hvert over og avfallet gikk rett i elven. Verkstedene lå på begge symmetrisk ordnet på begge sider av broen med passasje for ferdselen i mellom. Etter at de enkelte næringsdrivende fikk kjøpe lokalene i 1495 begynte det å komme nybygg og tilbygg ved knoppskyting.

På oppdrag fra Cosimo I de' Medici bygget Vasari i 1565 en korridor, Corridore Vasariano, for å tillate kommunikasjon mellom det politiske og administrative Palazzo Vecchio og den private residensen Palazzo Pitti.

Den forhøyede korridoren er cirka en kilometer lang. Den ble bygget bygget på bare fem måneder og går fra Palazzo Vecchio, gjennom Uffiziene, langs elvebredden, passerer så over butikkene på sydøstsiden av broen, og rundt ved utgangen til Torre Mannelli og fortsetter på sydvestre bredd til Palazzo Pitti.

Slakterne ble i 1539 fordrevet fra broen og bare "rene" virksomheter som gullsmeder og juvelerer ble tillatt. Anlegget fremsto da omtrent slik det gjør i dag.

Historielinje

  • Etruskisk tid (600 f. Kr. – 100 f. Kr.). På dette sted, litt oppstrøms, er det allerede i etruskisk tid en passasje over Arno.
  • 120. Via Cassia utstyres med overgang på den smaleste delen av Arno.
  • 123. Hadrian utvider broen i forbindelse med at Via Cassia Nuova blir bygget.
  • 996. Broen nevnes første gang i skriftlig kilde.
  • 1117. Broen ødelegges av flom. Den blir bygget opp igjen i stein.
  • 1200-tallet, før. Nedtegnelser forteller om håndverkere og handelsmenn i virksomhet på broen.
  • 1333. Broen blir ødelagt av flom, bortsett fra de to midtpilarene blir som blir stående.
  • 1345. Broen gjenoppbygget. (Vasari i sin Nuova Cronica noterer senere at arkitekten for gjenoppbyggingen var Taddeo Gaddi).
  • 1495. Byen Firenze ser seg nødt til å selge lokalene på broen, som den eier og forpakter.
  • 1539. Slakterne fordrives fra broen for godt av storhertug Ferdinando, på grunn av den lukt og forurensing som de forårsaket.
  • 1565. Cosimo I de' Medici gir Vasari i oppdrag å bygge korridorene, Corridore Vasariano, som forbinder Uffiziene og Palazzo Pitti.
  • 1900. En byste av Raffaele Romanelli, til minne om byens beste gullsmed, Benvenuto Cellini, blir satt opp på broen
  • 1938. Ponte Vecchio blir besøkt av Hitler og Mussolini og representanter for det nazistiske og fascistiske hierarki i anledning av det tyske besøket på jakt etter allianser i Italia 1938. I den anledning blir det åpnet de tre panoramavinduer midt på Corridore Vasariano.
  • 1944. Tyskerne trekker seg tilbake over Arno. Ponte Vecchio er den eneste broen som ikke blir ødelagt. Tilgangspunktene på begge sider ble imidlertid sterkt skadet.

Det er fullt mulig at broen har vært utsatt for flere flom-ødeleggelser og skader enn de som fremgår av skriftlige kilder.

Litteratur

  • Wirtz, Rolf C. : Kunst og Arkitektur Firenze. Könemann Verlagsgeschellshaft, Köln 1999.
  • Francesco Guerrieri, Lucia Bracci, Giancarlo Pedreschi. I ponti sull'Arno dal Falterona al mare. Firenze, Edizioni Polistampa, 1998.
  • Claudio Paolini. Ponte Vecchio di pietra e di calcina. Firenze, Edizioni Polistampa per il Ministero per i Beni e le Attività Culturali, 2012.
  • Dora Liscia Bemporad (Hrsg.): Un ponte dalle botteghe d’ore. Montemayor, Firenze 1993.
  • Zimmermanns, Klaus: Florenz. Köln [1984] 6. Auflage 1990. (DuMont Kunst-Reiseführer), ISBN 3-7701-1441-8, S. 345, Farbtafel 23

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Ponte Vecchio (Firenze).

Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.