Reinli stavkirke
| Reinli stavkirke | ||
 | ||
| Reinli (2005) John Erling Blad | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Andre halvdel 1200-tallet | |
| Endringer: | Ombygginger 1600 og 1700 tall, restaureringer 1880 og i 1970åene, størstedelen av middelalder bevart | |
| Kirkegård: | Gammel kirkegård på delvis oppmuret tomt | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | Stavkirke | |
| Materiale: | Tre | |
| Tårn: | Lite tårn over skipet, romansk klokke | |
| Støpul: | Adkomst inn til kirkegården gjennom stor støpul | |
| Portal: | Skipet har portaler mot vest og sør koret mot sør, portalene flankert av halvsøyler og pilastre med gotiserende dekor, vestportalen dørblad middelaldersk jernbeslag | |
| Kor: | Kor og skip samme bredde, satt inn to mellomstaver mellom skip og kor som feste for et korskille av tre som deler kikebygget i skip og kor forhold 1:2 | |
| Skip: | Enskipet hallkirke, type A, kor og skip samme bredde | |
| Kirkerommet | ||
| Døpefont: | Romansk døpefont av kleberstein | |
| Alter: | Alter med rester av et gotisk alterskap | |
| Diverse: | På veggene utvendig er det flere innrissede figurer og tegn som trolig stammer fra middelalderen | |
 | ||
Reinli stavkirke er en stavkirke i Sør-Aurdal kommune i Oppland.
Stavkirken er bygd noen gang under siste halvdel av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-talleti bygda Reinli. Dette er tredje kirke på samme sted i Reinli. Kirken gikk før under kallenavnet «Gamle Guri».
Innhold
Historie
På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra Olaf Haraldssons reise gjennom Valdres i 1023. Han skal ha besøkt Reinli. Det er antatt at det fantes et hov av noe slag på samme sted før den første kirken, en eller annen gang før år 1000.
Deler av kirkes tømmerkonstruksjon skal ha fått en radiologisk datering (også kalt karbondatering eller C14-datering) til omkring 1190. Selv om slike dateringer ofte er unøyaktige i forhold til årringdateringer, kan dette peke mot at materialer fra en tidligere kirke på stedet har vært benyttet. De pavelige nuntiers (sendebud) i Valdres nevner også kirken i sine regnskaper fra 1327. Kanskje var den nettopp blitt bygget?
Under bygningsarbeide i 1850 (?) så er det fortalt at snekkerne Eilef Bakkene og Ole Johnson fant en figur på veggen ved hoveddøra, som det stod et tall på som de tolket til 1157.
Kirkebygningen
Reinli stavkirke er en enskipet hallkirke, en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.
Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i Haltdalen, Undredal, Rollag, Hedalen, og Eidsborg[1].
Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle 1242–1248 i Paris, en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en apside.
Det hevdes at det var Sira Thord som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster[2].
Kirken er antatt å være nær sin opprinnelige form, selv om noen kilder (?) motsier dette.
Kirkens interiør ble forandret i 1884–1885, og eksteriøret ble restaurert i 1976–1977. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.
Eksteriør og interiør
Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i 1976–1977. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.[3]
Kirkens interiør ble også forandret i 1884–1885. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.
Inventar
Altertavlen er et helgenskap fra ca 1300. Det er seinere blitt bemalt av Siwerts i 1923. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i Hedal stavkirke som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.
Alle de tolv innvielseskorsene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken[4][5]
Annet
På utsiden av kirken står det en gammel gapestokk, som naturligvis ikke lenger er i bruk. Bruk at gapestokk ble forbudt i Norge 17. mai 1845, da de gamle middelalderlovene ble revidert.
Sagn
Det er flere sagn knyttet til kirken. Det ene er at kirken opprinnelig stod på «Kirkevøllen» (nå Sagvøllen) men at de underjordiske var misfornøyd med plasseringen. Et gammelt vers lyder
- Ho er gamal, Reinlikyrkja no,
- Ja, mange hundre år.
- Og huldrefolket flytte ho,
- til staden der ho står.
Kanskje kan dette gamle verset være en indikasjon på at kirken, eller en av de tidligere kirkene, har blitt flyttet eller blitt satt opp av materialer fra en annen kirke.
Kirkens oppførelse
Det er to sagn om kirkens oppførelse:
Det første siger, at kirken er en lovekirke, og at mens den var under opførelse flyttede de underjordiske den fra «Kirkevolden» nede ved elven til det sted hvor den nu staar, et sagn der rimeligvis skriver sig fra navnet «Kirkevolden» om et sted, hvor ingen kirke staar, men hvor muligens sognets ældste kirke kan have staaet.
Det andet sagn fortæller at da den første messe læstes i kirken, stod huldren i Langeberget og blæste en slaat, «Langebergslaaten» saa vent, at den lokkede folket ud af kirken; men en vædder stangede hende ihjel. Man fandt siden hendes laarben og vædderens ene horn, som længe bevaredes paa gaarden Lunde i Søndre Aurdal; rimeligvis er sagnet bygget over disse 2 gjenstande, der muligens oprindelig kan have været opbevarede i Reinli kirke, siden sagnet knytter dem til denne. Det var jo ikke usedvanligt i middelalderen at opbevare merkelige gjenstande, især af naturhistorisk art, i kirkene. [6]
Referanser
- ↑ Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005,
- ↑ Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45
- ↑ se bilde: Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855
- ↑ Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45,
- ↑ Reinli Stavkyrkje (informasjonsblad)
- ↑ Dietrichson s.398
Litteratur
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
- Dietrichson, L., De norske Stavkirker, Kristiania 1892
- Reinli Stavkyrkje (informasjonsblad)
Eksterne lenker
Bilder
Syd
Foto: Frode Inge Helland
Syd
Foto: Frode Inge Helland
Syd
Foto: Frode Inge Helland
Klokkestøpul og hovedport
Foto: Frode Inge Helland
Restaurering og sinklaft i klokkestøpul
Foto: Frode Inge Helland
Gapestok. Midlertidig flyttet fra foran vestfasaden
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Vestportal med gitterport
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Lysåpning og skyteskår i svalgang
Foto: Frode Inge Helland
Søylebase på hjørnestav i svalgang
Foto: Frode Inge Helland
Klokkestøpul og hovedport
Foto: Frode Inge Helland
Kirkerommet mot koret
Foto: Frode Inge Helland
Kor med prekestol og altertavle
Foto: Frode Inge Helland
Altertavle
Foto: Frode Inge Helland
Minnetavle over giverne av orgelet og utsmykningen: "Gud til Ære. Kirken til Prüdelse er dette Orgel foræret til Bangs Hovedkirke af Ole Knudsen Storødegaarden, Ole Røang, Ole Arng Bagn, Ole Olsen Bang og Ole Bangnsjordet i Aaret 1808. Aaret 1828 er ligeledes Orgelets Sirat og Orgelchorets Maling foræret af Ole Weldingsrud."
Smijernsbeslag på dør i vestinngang, detalj
Foto: Frode Inge Helland
Smijernsbeslag på dør i vestinngang
Foto: Frode Inge Helland
Dørbeslag i tre. Innsiden av dør i vestinngang
Foto: Frode Inge Helland
Gitterport i vestportalen
Foto: Frode Inge Helland
Liste over medlemmer av menigheten
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Svalomgang og gitterport til sydinngang
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
