Relikvie

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

En relikvie (fra latin reliquiae, 'levning') er en helgenlevning, kroppsdel fra eller gjenstand assosiert med en hellig person som helgener eller martyrer sies å ha eid eller stått i berøring med, og som antas å ha undergjørende kraft og derfor blir dyrket. Relikvier er viktige innen noen former for kristendom, og innenfor buddhismen og hinduismen, samt innenfor enkelte andre religioner.

Kristne relikvier

Innenfor kristendommen er det særlig i den katolske kirke, den ortodokse kirke og de orientalske ortodokse kirker at relikvier har en plass i fromhetslivet. I de protestantiske kirker æres ikke relikvier, noe som selvsagt henger nært sammen med avskaffelsen av helgendyrkelse.

Historie

En av de eldste kilder som nevner relikvier i en judeo-kristen sammenheng er Andre kongebok (13, 20-21), der det fortelles at en mann ble kastet ned i graven til profeten Elisja, og da liket berørte Elisjas ben ble han vakt til live.

I Det nye testamente regner mange henvisningen til Paulus tørklær og klesplagg i Apostlenes gjerninger (19, 11-12) som omtale av relikvier.

I en rent kristen sammenheng er fortellingen om Polykarp av Smyrnas martyrdød ca. år 155 det tidligste bevarte eksempel. Det fortelles der at de kristne bevarte hans jordiske levninger, og regnet dem som dyrebare relikvier.

Gjennom oldkirkelig tid og i tidlig middelalder kom det mange historier om mirakler i forbindelse med relikvier. På grunn av dette ble relikvier veldig viktige i kirken i middelalderen. I den katolske kirke er det fortsatt slik at alle kirker må ha et relikvie nedfelt i alteret.

Ved Reformasjonen kom en voldsom reaksjon mot relikvier. Noen steder, spesielt i England og steder med sterk kalvinistisk innflytelse, førte dette til at relikvier ble ødelagt. Andre steder unngikk man dette, fordi man så det som likskjending, men man begravde gjerne relikviene på hemmelige steder. Dette skjedde f.eks. med Olavsskrinet med levningene etter Olav den hellige.

Kristusrelikvier

En spesiell kategori av kristne relikvier er de som er knyttet til Jesus Kristus. Ettersom kirken lærer at han steg opp til himmelen med legeme og sjel kan det ikke finnes kroppslige levninger - med unntak av forhuden som ble skåret av ved omskjæringen. Flere kirker hevder å ha denne relikvien. Det viktigste Kristusrelikvien er Korset, og svært mange kirker har splinter som det hevdes er fra dette. Erasmus av Rotterdam sa at det var nok splinter til å bygge et skip - dette er sterkt overdrevet, men det er nok for mange til at alle kan være ekte. I noen tilfeller kan det dreie seg om såkalte berøringsrelikvier - tresplinter som har vært lagt inntil en splint fra korset og som derved har noe hellig ved seg. Likkledet i Torino hevdes å være kledet Kristus ble svøpt i etter korsfestelsen. Det er knyttet stor skepsis til dette blant mange forskere. Det finnes også andre relikvier knyttet til korsfestelsen, som Veronikas svetteduk, spissen Longinus' lanse, tornekronen og avrevne torner fra denne, og naglene Kristus ble festet med.

Katolske klassifiseringer og regler

Den katolske kirke har laget et klassifiseringssystem for relikvier, basert på tre klasser:

  • 1. klasse: Hele eller deler av kroppen til helgenen (inkludert hår)
  • 2. klasse: En gjenstand som helgenen bar på seg eller brukte, f.eks. klesplagg eller redskaper
  • 3. klasse: Gjenstander som har berørt en helgens kropp (berøringsrelikvier), eller gjenstander som har blitt oppbevart i umiddelbar nærhet av et 1. klasses relikvie.

Det er ikke tillatt å selge relikvier av 1. og 2. klasse. Relikvier i 3. klasse kan selges, men med visse begrensninger - det er ikke tillatt å gjøre personlig profitt på dem, men kostnadene kan dekkes.

Det er heller ikke tillatt å ødelegge relikvier, eller å behandle dem uærbødig.

Relikvarier

Kristne relikvier oppbevares normalt i skrin (dersom det ikke dreier seg om en kropp i en sarkofag), og disse kalles relikvarier. De kan ofte være svært forseggjort i dyrebare materialer.

Ikke-kristne relikvier

Relikvier i gresk mytologi

I Athen ble de antatte levningene etter Ødipus og Thesevs bevart, og det ble behandlet på en måte som antyder et religiøst innhold. Det finnes også andre eksempler på at lokale storhetspersoner ble gravlagt under spesielle omstendigheter og at det ble knyttet seremonier til deres graver. Mange har knyttet paralleller mellom gresk heltekult og kristen helgenkult.

Buddhistiske relikvier

Relikvier av Buddha og forskjellige andre hellige personer blir venerert. Etter Buddhas død ble hans legeme delt opp for at relikvier skulle sendes til forskjellige steder. Dette fordi flere konger kranglet og levningene hans. Det sies at en brahmin delte relikviene i åtte like store deler, og disse delene skal igjen ha blitt fordelt. Buddhas relikvier deles i theravada-buddhismen inn i tre typer: legemlige relikvier, bruksrelikvier og påminnere. De legemlige relikviene er alltid ben, tenner eller hår. Bruksrelikvier er Buddhas tiggerskål, klær, sandaler og fikentreet han satt under da han fikk sin opplysning. Påminnere om Buddha er for eksempel statuer av ham. Et buddhistisk relikvie skal normalt plasseres i en stupa, en bygning spesielt laget for dette formålet. Praksisen med å ære relikvier har hatt en sentral betydning for spredningen og opprettholdelsen av buddhismen.

En av Buddhas hjørnetenner sies i dag å være på Sri Lanka i tempelet Dalada Maligava i Kandy.

Kulturelle relikvier

Ordet relikvie brukes også om gjenstander med en stor kulturell eller nasjonal betydning, uten at det er knyttet noen religiøs dyrkelse til dem. Det kan også brukes om gjenstander som er av stor privat betydning, som en gjenstand fra en forlengst død slektning.

Relikvier i dataspill

I en del dataspill brukes ordet relikvie (gjerne engelsk relic) om gjenstander fra gamle kulturer med en spesiell betydning og funksjon, spesielt om gjenstander som utløser magiske krefter.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Relikvie.