Rygge kirke
Koordinater: 59°22′46,895″N 10°43′20,827″Ø
| Rygge kirke | ||
 | ||
| Foto:Frode Inge Helland | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Andre halvdel av 1100-tallet | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | Kvadermurverk | |
| Materiale: | granitt, gneis og porfyr, tretak | |
| Mål: | Hel lengde 31,5m skip, 21m, bredde 14m | |
| Tårn: | Over skipet | |
| Portal: | dørinnramminger ved ytre eller indre dører, og innvendige kor og prosesjonsportaler | |
| Kor: | 7x9m | |
| Skip: | Enskipet | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | Fra slutten av 1600-tallet, bilder av de fire evangelistene | |
| Døpefont: | Ja | |
| Alter: | Altertavle, barokk. Motivet er i midten nattverden, korsfestelsen og den oppstandne Kritus omgitt av Moses, Døperen Johannes og dyder. | |
| Diverse: | Steinskulptur,relieff over sørportalen og granitt relieff på apsis som viser en løve som angriper et menneske, romansk triumfkors fra ca 1200 | |
 | ||
Rygge kirke er en langkirke fra middelalderen i Rygge i Østfold. Den er bygget rundt år 1200. Kirken ble restaurert i 1967.
Rygge kirke var opprinnelig en kapitelkirke, det vil si at den hadde inntekt fra et større område enne et sogn og betjente flere bygder.
Innhold
Etymologi
På 1300-tallet skrives prestegårdens navn som Ryggiof. Siste del av navnet er tolket som "hov" og første del av navnet "ryggr" - forhøyning (Erling Johansen).
Historie
Middelalderen
- 1100-tallet. Kirken blir reist, antagelig på et gammelt kultsted.
- 1397. Eiendomfortegnelse for kirken utarbeides av erkebiskop Eystein på grunnlag av oppgaver fra sogneprestene.
1600-tallet
- 1600-tallet. Kirkens tårn omtales for første gang i skriftlige kilder.
- 1600-årene. Nordveggen i skipet får vinduer.
- 1600-tallet, slutten av. Tårnet reparert og utstyrt med ny hane.
- 1624. Takrytteren repareres.
- 1626. Kirkeklokke støpes av Peder Jacobsen på Evje og Niels Flogstad.
- 1629. Kirkeklokken anskaffes og installeres.
- 1600-årene, slutten av. Kirken får ny prekestol.
- 1644. Vestgalleri med pulpitur blir oppført.
- 1673. Votivskipet (fregatt) nevnes for første gang i inventarlisten.
- 1695. Lukket stol for herskapet på Værne kloster blir oppført øverst i skipet, på nordsiden, antagelig på tvers overfor prekestolen.
1700-tallet
- 1714. Lynnedslag i tårnet og skadene midlertidig reparert.
- 1724. Tårnet reparert og endelig forbedret etter lynnedslaget.
- 1723. Kirken med jordegods selges til kontrollør Christoffer Henriksen Calmeyer i Moss.
- 1726. Jernbeslått kiste til å oppbevare kirkens kostbarheter i blir anskaffet.
- 1728. Dåpsfatet innkjøpt til kirken.
- 1734. Kongelig forordning forbyr å fjerne å fjern bly fra kirken.
- 1735. Altergang påbydes av enevoldskongen.
- 1740, Den nåværende altertavlen kommer på plass. Den er skåret noe tidligere, antagelig i 1720-årene
- 1744. Ny prestestol til biskopen anskaffes.
- 1753, etter. Hengebaldakinen over prekestolen utstyres med treskrudbekroning i blomsterbarokk.
- 1700-årene, annen halvdel. Prekestolen males av Christian Friedrich Hosenfeller.
- 1756. Den andre kirkeklokken støpes i København av Johan Barthold Holzmann.
- 1786. 12 bønder i Rygge går sammen og kjøper kirken sammen med samtlige bønder i Rygge for 1100 speciedaler som ble fordelt på samtlige.
1800-tallet
- 1800-tallet. Ornamentene fjernet på klebersteins døpefonten fra 1200-tallet som i dag står i kirken.
- 1083. Tillatelse til å auksjonere bort bly fra kirken blir gitt av Christian 7.
- 1800-tallet, midten av. Lektoriet over korbuen mures igjen.
- 1800-tallet, siste halvdel. Oppgangen til prekestolen utføres.
- 1840-årene. Det oppdages skader på bjelkene i tårenet.
- 1853. Yttermuren mot øst og syd repareres, vinduene mot syd forstørres.
- 1856. Korbuen utvides. Lektoriet og trappen dit opp mures igjen. Nytt orgel installert.
- 1849. Kontrakt med snekkermester Hans Møller om reparasjon av tårnet.
- 1850. Tårnet reparert fra tårnfoten og nytt spir reist.
- 1870. Kakkelovener monteres i nisjene etter de gjenmurte inngangene på nord- og sørsiden.
- 1873. Ny altertavle erverves og den gamle fra 1731 blir plassert på korets sydvegg.
- 1890-årene. Innkreving av betaling for gravferd oppheves.
- 1891. Gulvet legges om og kirken får nye benker.
1900-tallet
- 1902. Kirken får sikkerhetsskap i alternisjen under galleriet ved til venstre for korbuen.
- 1917. Kirken får elektrisk lys.
- 1922. Kontrakt inngås med orgelbygger Jørgensen i Oslo. Trappen til galleriet legges om av hensyn til det nye orgelet.
- 1923. Nytt orgel innvies.
- 1925. Kirken restaureres og kalkmaleri fra 1300-tallets første halvdel avdekket i apsishvelvet over alteret. Altertavlen fra 1731 får tilbake sin gamle plass på alteret. Alteret fra 1731 restaureres.
- 1936. Elektriske ovner monteres under kirkebenkene.
- 1940-1945. Tårnet utstyres med varsellys av henyn til flyplassen Luftwaffe anlegger.
- 1949. Krusifikset over korbuen returneres fra Riksantikvaren.
- 1950. Flombelysningsanlegg for utvendig belysning monteres.
- 1951. 8 løse stoler til koret blir anskaffet.
- 1957. Spiret får ny kobberkledning.
- 1960. Sakristiet (fra senmiddelalderen) restaureres.
- 1964. Elektrisk drift av kirkeklokkene blir installert.
- 1967. Kirken får nytt våpenhus.
- 1980. Ett av de 12 opprinnelige innvielseskors, avdekkes i koret bak prekestolen. Nytt orgel tas i bruk.
- 1961. Krusifikset utlånt til Europarådets utstillg av romansk kunst i Barcelona.
- 1972-1980. Kirken restaureres. Lektoriet og trappen opp gjenåpnes.
- 1990. Krusifiks fra 1250 gjenfunnet i lektoriet tilbakeført fra Riksantikvaren.
Bygningen
Kirkens utvendige lengde er 31,5 m, skipet måler 21 x 14 m utvendig, koret 7 x 9 m og apsis 3,5 m. Bygningen er preget av bruk av storsteinet kvadermurverk, d.v.s. at det er nyttet rettvinklet tilhugget stein av grå og gråblå gneis og granitt i veksling med rødbrun porfyr (tønsbergitt, blant annet store deler av nordportalen. Tønsbergitt finnes ikke på den siden av Oslofjorden, og må ha vært fraktet over med båt. Gavlveggene er murt helt opp til mønet.
Kirkens sokkel er avtrappet i 5 trinn, øverst avsluttet med en enkel las. Murene er 160 cm tykke, og veggene innvendig er murt med bruddstein, unntatt i den halvsirkelformede apsis, der det er nyttet hugget stein både utvendig og innvendig. Kirken har ikke vesttårn, men murverket viser at et slikt tårn var påtenkt.
Taket er tekket med svarte teglmanner. Korapsidens halvkuppel er dekket av et halvkjegleformet koppertekket tak.
Etter reformasjonen ble det oppført sakristi på nordsiden av koret.
Nytt våpenhus ble satt opp i 1967.
Den gjenmurte nordinngangen med kapitélsøyler og vederlagssteiner.
Foto: Frode Inge Helland
Romansk terningkapitél med vederlagstein i den gjenmurte nordinngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Søylebase oppbygget på postament i den gjenmurte nordinngangen.
Foto: Frode Inge Helland
Murverk i sakristiet.
Foto: Frode Inge Helland
Interiør
Innvendige vegger er hvitkalket. Himlingen er flat, av gråmalt trepanel med tønnehvelvet midtparti. En dobbelt søylerad deler kirkeskipet i tre: Midtskip og to sideskip.. Den ene søyleraden bærer nordgalleriet mens den andre er forbudet med takverket. Orgelet har fått plass på vestgalleriet over inngangen til skipet. Trapp til galleriet i skipet nord for inngangen. Korveggen har stor dybde som gir plass til en videltrapp som fører opp til lektoriet over korbuen. Sakristiet er tilbygget på korets nordside og har atkomst fra koret via en liten trapp ned.
Ved korets nordvegg, øst for nedgangen til sakristiet, står en prestestol.
Døpefonten er plassert i koret ved koråpningens nordside.
Korapsiden er halvsylindrisk med halvkuppeltak.
Skipet østover mot koret.
Foto: Frode Inge Hellandpul
Korbuen og lektoriet vestover mot skipet.
Foto: Frode Inge Helland
Skipet sett mot vest fra korbuen.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlen mot øst og apsiden.
Foto: Frode Inge Helland
Inventar
Altertavlens 1. etasje over predella. Hovedmotiv er nattverden flankert av Moses og tavlene på venstre side og døperen Johannes med lammet på den høyre..
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens 2. etasje. Korsfestelsescene med Maria og Apostelen Johannes (i svensk prestedrakt).
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens toppetasje. Den oppstandne og himmelfarne Jesus med seiersfanen i høyre hånd og venstre hånd hevet til velsignelse.
Foto: Frode Inge Helland
Prekestolen og baldakinen.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens predella har følgende innskrift:
|
Anno 1750 Er Denne Alter-Tavle Givet og staferit av Contraleur Chrestopher Hendrichsen Og Hustrue Bergite Lucie Coch paa Moss til Rygge Kierckes Zirat Gud Give Dem og Alle som Pryde Guds Huus Rum og Sted udi de øverste Guds Huus Hvor de mange Boliger ere: Joh: 14 C: 2v: | 
|
| innskrift |
Brystning på prekestol som fremstiller S: Matthæus.
Foto: Frode Inge Helland
Brystning på prekestol som fremstiller S: Marcus.
Foto: Frode Inge Helland
Brystning på prekestol som fremstiller S: Lucas.
Foto: Frode Inge Helland
Brystning på prekestol som fremstiller S: Johannes.
Foto: Frode Inge Helland
Preketolen, hengeplate i rokokko.
Foto: Frode Inge Helland
Baldakinen over prekestolen.
Foto: Frode Inge Helland
Orgrgelperspektivet.
Foto: Frode Inge Helland
Prestestolen i koret.
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks, 1250, funnet under gjenåpningen av lektoriet.
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks over korbue. Middelalder, romansk ca. 1150.
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks over korbue. Middelalder, romansk ca. 1150.
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks over korbue. Middelalder, romansk ca. 1150.
Foto: Frode Inge Helland
Epitafium med krusifiks.
Foto: Frode Inge Helland
Katekismetavle, del av altertavle, ca. 1600.
Foto: Frode Inge Helland
Døpefont i kleberstein.
Foto: Frode Inge Helland
Dåpsfat, antagelig nederlandsk 2. halvdel av 1600-tallet.
Foto: Frode Inge Helland
Epitafium.
Foto: Frode Inge Helland
Votivskip.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Eksterne lenker
Rygge kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Sauherad | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
