Sunniva av Selja
| Sunniva av Selja | |
 | |
| Dåpsnavn: | |
| Født: | Ukjent år Irland? |
| Død: | Ukjent år Selja |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død |
| Anerkjent: | Den ortodokse kirke og Den katolske kirke |
| Festdag: | 8. juli |
| Se også: | Katolsk.no |
| Vernehelgen: | Nordisk ungdom, Bergen, Vestlandet |
| I kunsten: | Ung kvinne med liljer og steiner |
Sunniva av Selja, St. Sunniva eller Den hellige Sunniva, ukjent fødselsår og dødsår, sannsynligvis på slutten av 900-tallet, er kvinneskikkelse som ble sentrum for en helgenmyte på Vestlandet i Norge og som betydde mye for kristningen av det hedenske Norge på begynnelsen av 1000-tallet.
Innhold
Legenden
Sunniva var ifølge legenden en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skjønnheten og sin rikdom. Etter farens død ble hun regent og skal ha vært det en stund. En dag kom en hedensk vikingehøvding seglende og ble så inntatt av hennes skjønnhet at han ville ha henne til ektefelle. Sunniva var kristen og kunne ikke tenke seg en slik ektemann. Da han begynte å ødelegge landet kalte Sunniva sammen sitt folk og forklarte at hun kom til å flykte og de som ville kunne følge henne.[1]
Sunniva skaffet tre skip som hverken hadde segl, ror eller årer, og med slekt og venner reiste hun og stolte helt på Herren. Skipene drev nordover til den norske vestkysten, men en storm skilte et av dem fra de øvrige som nådde øyen Kinn, en liten øy i havet nord for Sognefjorden. De andre to havnet litt lengre nord på øyen Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane. Øyen var steinet og ubebodd, og de slo seg ned i noen klippehuler.[2]
På Selja beitet det sauer som tilhørte folk på fastlandet. De trodde at det var kommet røvere på øyen som vill ta dyrene deres. Derfor sendte de bud til Håkon ladejarl, høvdingen over Trøndelag og fortalte at det var kommet vikinger til Selje. Han dro med en gang dit med væpnede menn. Da Sunniva og hennes følge så skipene deres, gjemte de seg i hulene og bad til gud og at de hva som hende ikke måtte komme i fiendens hender. Da falt store stener ned og sperret inngangen til hulene slik at Håkon ladejarl og hans menn ikke så et menneske.
Senere hendelser
En tid senere seilte noen hedenske storbønder, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, opp utenfor kysten og ankret opp for natten ved Selje. De fikk se et merkelig lys over fjellet på øyen. De rodde i land og fant et hode som hadde en merkelig søt duft. Dette tok de med seg i et klede og ville spørre Håkon ladejarl om saken, men han hadde i år 995 blitt drept av en trell og erstattet av den kristne kongen Olav Trygvason. Bøndene søkte opp kongen for å fortelle hva de hadde sett på Selja. Han reiste dit og fant mange velduftende menneskebein. Til slutt tok de vekk steinene og fant Sunnivas kropp hel og uskaddsom on hun sov. Dette hendte i 996.
Olav Trygvason lot bygge en liten kirke til Sunnivas ære på øyen, og bygde ut hulen til et kapell.
Knoklene ble samlet sammen og lagt i et skrin og i en kiste som ble tømret for Den hellige Sunniva. Skrinleggelsen skal ha funnet sted i år 996.
Sunniva ble en vernehelgen for Vestlandet og Selja ble senere bispesete for Gulatingsområdet. I 1170 ble bispesetet flyttet til Bergen. Sunnivas skrin ble overført til Kristkirken i Bergen og plassert på høyalteret den 31. august 1170 av biskop Pål. En del av helgenskrinene til Seljemennene ble antagelig igjen på Selja.
Klosteret på Selja
Benediktinermunker fra England bosatte seg senere på Selja. De overtok den gamle bispegården og kirken og bygde et kloster som de innviet til St. Alban. Da munkene kom til Selja tidlig på 1100-tallet, kan det første klosteret ha vært bygget i tre. På 1300-tallet var klosteret på Selja et av det viktigste kirkestedene i landet. På denne tiden ble det også drivet «hotellvirksomhet» for skipsmannskap og andre som måtte vente på godvær for å komme rundt Stadt.
Minnedag
Hennes minnedag er 8. juli; Den hellige Sunniva og Seljemennene; «Seljumannamesse». Dagen er avmerket med en rive på den norske primstaven. Hun har også en translasjonsfest (Sunniva translatio) den 31. august, som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen. Den katolske kirken i Molde er navngitt etter henne.
Flere skoler i Norge, bl.a. St. Sunniva i Oslo, og både norske og engelske skip er oppkalt etter henne.
I det svenske Vallentunakalendariet fra 1198 finner vi De hellige på Selja på den 8. juli. Relikvier av Sunniva og hennes følgere («De sanctis in celio«) fantes i Uppsala domkirke og Lund domkirke eide en relikvie av Sunniva samt en del av et kjeveben med fire tender fra en av de andre.
Sunniva fremstilles som en kronet jomfru som holder en klippeblokk.
Referanser
Litteratur
- Nilsen, Kari Berle; Sankta Sunniva - er hun en historisk person?, Mastergradsoppgave - Kristendom og teologi, Høgskolen, Bergen 2013
- Pegelow, Ingalill; Helgonlegender i ord och bild, Stockholm 2006, ISBN 91-7203-7768
Eksterne lenker
- Katolsk.no: Sunniva translatio (1170)
- Legenden: Acta Sanctorum in Selio
- Hl. Sunniva og seljemennene – ortodokse helgener i Norge
- Apollon: St. Sunniva: Hellig irsk rekved Forskningsomtale av Jan Erik Rekdal]
- Sta Sunniva Studenthjem: Sunnivas Reise
- Keltiske prinsesser - forbilder for Sunniva En oversikt over keltiske legender med lignende temaer som Sunnivalegenden.
- Flåværskrinet
- Sancta Sunniva Artikkel i Medieval Nordic Literature in Latin: A Website of Authors and Anonymous Works c. 1100–1530
