Sgrafitto

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Renessansegrafitti på Stare Mesto Namesty i Prag
Foto: Frode Inge Helland
Sgrafitti illuderer diamantkvadre i murverket, Schwartzenberg palass, Militærhistorisk museum, Hradcanske Namesty, Praha
Foto: Frode Inge Helland

Sgrafitto (flert. sgrafitti) er gammel dekorasjonsteknikk hvor man skraper frem underliggende fargelag.

Buksområder

I kunsten er det en linjebasert billedteknikk hvor man skraper gjennom overflaten for å avdekke underliggende fargelag. Det er eksempler på forhistoriske forekomster av denne grafiske teknikken i huler i Pyreneene.

I keramikk kan man risse gjennom ubrente glasurlag og avdekket fargen i keramikken under. Sgrafitto kan også brukes til å etterligne tresnitt. I moderne "scrap board" oppnår man hvite linjer ved å risse gjennom en påført svart grunnn.

De mest iøynefallende eksemplene finner man i arkitekturen hvor sgrafitto-teknikken er brukt i veggdekorasjoner.

Teknikk

Den består i arkitekturen av påføring av kalkbasert puss. Den kan ha sin naturlige gråfarge eller farges ved tilsetting av terrakotta, istedet for å tilsettes sand eller fargepigmenter, og senere malt "al fresco", vanligvis med kalk.

Før pussen har herdet kan en man risse tegninger i det siste fargelaget og delvis pussen. teknikken kan brukes både på innvendige og utvendige vegger.

Utbredelse

Det er eksempler på forhistoriske forekomster av denne grafiske teknikken i huler i Pyreneene.
I mellom- og Syd-Europa var teknikken særlig populær i renessansen, både til billedfremstillinger og for å skape en illusjon av murverk.
I Tyskland har teknikken vært i bruk siden 1200-tallet, var vanlig i Italia på 1500-tallet. Teknikken er i bruk i dagens kunst i Afrika. I Kut-kut, en glemt kunst på Filippinene inngår bla. sgrafitto. Den ble også praktisert blant stammer på Samar rundt 1600 til 1800 e. Kr.
I Norge er sgrafitto-teknikken lite brukt på bygninger. Men Gamle Trøndelag Teater har sgrafitti på inngangsfasaden, mot øst.

Billedgalleri