Barkemøllen i Møllendalsbakken

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Barkemøllen etter siste restaurering
Foto: Nina Aldin Thune

Barkemøllen i Møllendalsbakken er en bygning som står ved Møllendalselven i Årstad bydel. Barkemøllen ble satt opp av et interessentskap av 21 skomakere som fra 1662 fikk arvefeste på bruket. Driften fortsatte etter skomakerlaugets oppløsning i 1869, og møllene hadde en årsproduksjon på 360 tonn bark og 12 mann i arbeid. Da kommunen skulle sikre vannverket råderett over vassdraget, ble barkemøllen ekspropriert i 1900. Barkemøllen som står fremdeles og ble satt istand ved hjelp av innsamlede midler et arbeid som var sluttført i 2009.


Bygningen

Møllen er en toetasjers bygning med halvvalmet, utkraget mansardtak. Vinduer og dører i fasadene er senere utskiftet og endret etter de behov de ulike brukerne har hatt. Grunnmurene og steinkonstruksjonene i kjellerrommet har verdifulle rester som forteller om opplegg og innretninger som meget sannsynlig var koblet til den opprinnelige møllefunksjonen. Møllen har beholdt sin plassering i et teknisk/industrielt miljø og forteller også om de opprinnelige naturgitte forutsetningene for mølledriften. Elven, som en forklarende faktor for mølledriften har endret løp og hovedelven ligger i dag tørr. Slik bygget ligger i dag, innlemmet i nye strukturer, dokumenterer det industriutviklingen langs, og rundt, elveløpet.

Barkemøllen har eksistert på denne tomten siden 1614. Det nåværende bygget innehar bygningsdeler som kan være fra byggets tidligste historie, deriblant grunnmuren. Man vet ikke hvordan det opprinnelige bygget så ut, men det nåværende møllebygget fikk sin hovedform før midten av 1800-tallet. Sannsynligvis er det eldre.

Historie

I 1607 ble skomakerlauget i Bergen stiftet. I 1614 gikk 21 av laugets 30 mestere sammen om å anlegge Barkemøllen ved Møllendalselven: Møllen fikk privilegium, enerett, til å male bark til skomakernes felles gaveri, starvhus, som lå i Skomakerstredet.

På Barkemøllen ble bjørkeved malt til«mel» som ble levert til skomakerne. I garveriet ble først barkemelet blandet med vann i store kar for å trekke garvestoffene ur av barken. Hudene ble deretter lagt i karene hvor garvestoffet gjorde dem myke og elastiske slik at en etter hvert kunne sy sko av læret.

Til tross for mange konkurrenter, beholdt Barkemøllen lenge sin ledende posisjon og leverte barkemel til et voksende antall skomakere og garverier. I 1833 malte møllen 360 tonn bark til de 6000 hudene Skomakerlauget forarbeidet og et langt større kvantum til byens mange garverier som i 1845 behandlet hele 30 000 huder. Et stort garveri ble reist like i nærheten på Meyermarken, der hvor Haukeland skole nå ligger.

I 1869 ble Skomakerlauget oppløst, og privilegiet til Bakemøllen gikk tapt.

Oppdragene for den gamle laugsmøllen ble dermed stadig færre. Mens den tidligere på 1870-tallet malte rundt 1200 tonn bark årlig, var produksjonen i 1892 falt til 480 tonn.

Ved Møllendalselven har det vært kverner og småmøller siden tidlig middelalder og kanskje også før den tid. Først på begynnelsen av 1600-tallet ble det reist større møllebruk som gjorde Møllendalen til et av de første industriområdene i Bergen. Tidlig på 1700-tallet lå det 11 møller langs elven, i 1779 var antallet ti, og så sent som i 1852 var syv møller i drift. Møllene hadde ulike oppgaver: Korn- og grynmaling, maling av bark, stamping av tekstiler og uthamring av kobber og andre metaller. Gradvis oertok maskiner møllebrukenes gamle oppgaver, og ved utgangen av 1800-tallet vat møllebrrukenes epoke over.

I 1900 ble Barkemøllen ekspropriert av Bergen kommune, og driften stanset. Senere ble møllen overtatt av Sverre Munch som bygget den inn i et verkstedslokale.

På 1990-tallet sto møllen til forfalls. Barkemøllens venner som var en lokal aksjon fikk bremset forfallet ved å trekke en presenning over bygningen, og det ble samlet inn penger til å sette den istand.

I 2009 var arbeidet med istandsetting ferdig.

Litteratur