Slettebakken hovedgård

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°20′54,694″N 5°21′19,807″Ø

Slettebakken hovedgård
Bergensbilder 102.jpg
Bergen Foto: Nina Aldin Thune
Byggeår:  1783
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Funksjon:  {{{funksjon}}}



Slettebakken hovedgård ligger i Vilhelm Bjerknes vei 102 i Årstad bydel i Bergen. Eiendommen ble kjøpt i 1783 og hovedgården oppført av Bergens rikeste kjøpmann, Hillebrand Harmens (1736-1813).

Historie

Frem til Lars Søfrensøn kjøpte Slettebakken i 1668, hørte eiendommen til Natland. Slettebakken ble eid av Magtale Lyder Sinning årene 1764-1779. Da ble huset påbygget og lagmann og stiftbefalingsmann Claus Bager var leieboer hos enkefru Sinning. Eiendommen ble kjøpt i 1783 og det nye våningshuset ble oppført av Bergens rikeste kjøpmann, Hillebrand Harmens (1736-1813), som også eide Stortvedt og Fjøsanger hovedgård. Harmensslekten var i lang tid knyttet til handelsvirksomhet på Bryggen i Bergen:

Sitat Den første kjøbmand av slegten var: Hillebrand Harmens, 1736-1813, der blev anset som Bergens rikeste mand, og efterlot sig, trods store tap ved statsbankerotten i 1813, 600,000 rbdlr. eller som det dengang het: 6 tønder guld. Han var egenhandler paa bryggen, hvor han eiet stue i Holmedalsgaarden. Drev nordlandshandel og betydelig kommissionshandel og skibsrederi. Sitat
«Katalog over Bergen Museums manuskriptsamling. Bergens Museums Aarbok 1913. Nr. 5.», Anthon M. Wiesener

Hovedgården er gjengitt i et prospekt fra 1805 av Johan F. L. Dreier. Hagen er av renessansetype og innhegnet av mur. Hillebrand Harmens sin sønn fra annet ekteskap, Christopher Harmens, overtok lyststedet og eide det fram til sin død i 1829. Høker Svend Ruus overtok deretter eiendommen. Bygningen er idag preget av rokokko og empiredetaljer fra en moderniseringer fra tiden da Christopher Harmens og Svend Ruus var eiere.

Anlegget

Anlegget består av hovedbygningen fra 1783, og et vedskjul, et vognhus og en driftsbygning. Disse er fra 1800-tallet. Hovedbygningen, som ble fredet av Riksantikvaren i 1927, er i 1 ½ etasje med gråsteinsmur, laftet tømmer og liggende bordkledning. Den har to svaler og to loftsarker og et høyt saltak med svak svai. Bygningen er lang og smal med bare én romrekke med symmetrisk plan: en gjennomløpende midtgang med like store rom på hver side. I følge Sefrak-registreringer er bygningen hele 21,7 meter lang og 6,7 meter bred. Bygningen har blitt ombygget flere ganger, og har rokokko- og empiredetaljer i dører, vinduer, listverk og beslag.

Til anlegget hører også en stor hage av renessansetype med en flott steinmur rundt, etter gammel vestlandstradisjon. På eldre kart kan vi også se at det lå en liten karussdam i hagen.

Billedgalleri

Litteratur

  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 90-92

Eksterne lenker