Stend hovedgård
| Stend hovedgård | |
 | |
| Stend, Fana | |
| Byggeår: | 1682 |
| Adresse: | {{{adresse}}} |
| Byggherre: | {{{byggherre}}} |
| Endringer: | 1921 1980-90. 2004-2008 |
| Materiale: | tre |
| Funksjon: | {{{funksjon}}} |
Stend hovedgård er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i Fana bydel i Bergen kommune. Gården har tidligere blitt kalt Sten eller Stene. Stend ble offisielt navn i 1890.
Innhold
Nonneseter kloster og Vincens Lunge
Gården Stend tilhørte Nonneseter kloster i middelalderen. Vincens Lunge overtok Nonneseter og Stend i 1528. Stend var adelig setegård og i Lungefamiliens eie fram til Kirsten Blidt, gift med oberst Otto Marqvard Mangelsen, solgte herregården i 1680.
Hans Christophersen Hjorts setegård
Stend, som den gang var delt i fire bruk, ble overtatt av landkommissær, og senere generaltollforvalter, Hans Christophersen Hjort (1630-1691) og frue Anne Marie Heidemann. Rundt 1682 ble hovedbygningen oppført i tømmer som en enetasjes bygning med valmet tak tekket med røde teglpanner. Bygningen har tre fløyer, en hovedfløy på 27 x 9,5 meter og to sidefløyer på 16,5 x 6,5 meter. Mot hagen var fasaden preget av en utkraget midtark støttet av stolper, erstattet av søyler i 1921.
Riddersalen
En av de største attraksjonene på Stend er «Riddersalen» i hovedfløyen. I forbindelse med at Hjort ble adlet i 1682 fikk Stend igjen status som setegård. Bakgrunnen for at salen ble dekorert skal ha vært at Hjort ønsket seg en riddersal slik danske adelsgods hadde på denne tiden. Riddersalen er en av få eksempel av sitt slag i Norge. Salen er rundt 10 x 6 meter og har dekor utført som stukkimitasjon grått i grått på sinoberrød bunn. En lav brystning har dekor med imitasjon av fasetthuggen stein, bosser, og akantusornamenter. I takbjelkene er bossene variert med fruktfestonger flankert med volutter. Den øvrige veggdekoren er ukjent. I forbindelse med restaureringen på 1920-tallet ble veggene dekorert med veggmalerier med bibelske motiver fra 1700-tallet, satt opp i store felt på grå bakgrunn.
Barokkdekorasjonene på Stend er blitt sammenlignet med dekoren på Hjorts lystgård på Landås. Riddersalens dekorasjoner er også blitt sammenlignet med de man finner på stattholder Gyldenløves Herregård i Larvik.
Eierskifter
Hjort døde i 1691 og fem år etter solgte enken Stend til tollforvalter Henrik Rye. Rundt 1702 overtok ble stiftsskriver Wilhelm Hansen gården. På grunn av økonomiske «misligheder» ble han avsatt i 1732 og gården tilfalt kong Kristian VI. I 1741 ble Stend solgte uten adelige privilegier til kanselliråd Wollert Danckertsen.
Wollert Krohns Stend i louis seize-stil
Wollert Danckertsens nevøer, Wollert og Danckert Danckertsen Krohn, arvet så Stend i 1782. Siden ble Wollert eneeier av Stend da Danckert fikk Lungegården. Johan F. L. Dreier laget i 1816 et prospekt av «Steene Gaard» som viser hovedgården i louis seize-stil, slik bygningen i stor grad er bevart fram til i dag. Hagen på Stend var på denne tiden også en av de flotteste og mest stilrene i Bergen. Familien Krohn eide Stend i fire generasjoner.
I 1842 kjøpte dr.philos. Wollert Konow (1809-1881) Stend hovegård. Konow var gift med Marie Louise Oehlenschläger (1818-1910), datter av den kjente danske forfatteren Adam Oehlenschlager. Oehlenschlager skal ha fullført tragedien Erik Glipping under et opphold på Stend i 1843.
Jordbruksskolen
I 1861 ble Stend kjøpt av Søndre Bergenhus amtskommune, det som nå er Hordaland fylkeskommune. Siden den tid har det blitt drevet jordbruksskole på Stend. Huset har i denne perioden blitt brukt som internat for elever og bolig for ansatte ved jordbruksskole.
Ombygning, restaurering og fredning
Under ledelse av arkitekt Erlend Tryti (1885-1962) ble det gjennomført omfattende ombygnings- og restaureringsarbeider årene 1921-1922. Sidefløyenes kobbhus stammer fra denne tiden og er trolig inspirert av Ole Landmarks sidefløy til Store Milde (1917). Stend hovedgård ble fredet av Riksantikvaren i 1924.
Hovedgården ble restaurert på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. I perioden 2004–2008 ble inngangshallen, en salong i hovedfløyen og Riddersalen satt i stand. Dagligstuen ble restaurert under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes.
Hordaland Teater disponerer i dag huset til administrasjonslokale og Hordaland fylkeskommune bruker bygningen som representasjonslokale.
