Stoltz' reperbane

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Stoltz' reperbane i Sandviken i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

Stoltz' reperbane ligger i Sandviksvei 62 i Bergen. Reperbanen er datert tilbake til 1690-tallet og regnes som den eldste bevarte reperbane i Europa. Banen ble anlagt parallelt med Den Trondhjemske postvei og kraftig forlenget i 1712.

Historie

Wilhelm Friderich Jæger (1726-1775) tok borgerskap som repslager i Sandviken i 1753. Han og hans tvillingbror Tycho (Tyge) Christopher Jæger (1726-1806) skal ha drevet reperbanen fram til 1791. I 1795 kjøpte Christopher Greve Stoltz banen.

Repslagermesterens bolig som ligger foran banen ble oppført av Stoltz mellom 1806-1808 og brukt som bolig for hans familie og noen svenner og læregutter. Daniel Stoltz (1784-1864) overtok banen etter sin far og utvidet virksomheten med å bygge pianoer. I 1843 ble eiendommen overtatt av tredjegenerasjon, Daniel Christopher Stoltz (1818-1893), som drev banen fram til 1889.

En repslager Janson, som hadde mistet sin bane i en brann på Laksevåg, overtok deretter Stoltzebanen. Rundt århundreskiftet overtok Ole Nilssen og banen var i familens eie i tre generasjoner fram til 1966. Banen kjennes derfor også som Nilsebanen.

Bygningene

Reperbanebygget er 128 meter langt, men kunne forsette å spinne utenomhus, fram til Sandviksfjellets skråning, slik at spinneveien kunne bli 148 meter.

Foruten reperbanen og mesterhuset besto anlegget i 1819 av en spinnebod, et tjærehus, to sjøboder, et naust og en brygge. Tjærehuset som ligger bak hovedhuset er bygget i stein. Her impregnerte man tauverket av hamp ved å trekke det gjennom oppvarmet tjære. I de to sjøboder ble hampen som importert fra Russland lagret.

Hovedhuset ble fredet av Riksantikvaren i 1927, mens reperbanen og tjærehuset ble fredet i 1977.

En av Sandvikens Bataljons stiftere Søren Hjelm Friis Sloltz bodde i mesterhuset og bataljonen regner bygningen som sitt stiftelseshus. Det blir bekranset ved store jubileer til minne om korpsets stifter. Bataljonen ble stiftet 17. mai 1857.

Eksterne lenker