Stordalsholmen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Stordalsholmen.
Kart: Kart i skolen
Stordalsholmen. Storfjordens venner har stevne på Stordalsholmen. 1987.05.31.
Foto: Frode Inge Helland
Stordalsholmen. Marit Rasmusdotter Bjørdal, dømt for hekserier 28. mars 1664, ble henrettet på holmen ved fyrlykten. Tettstedet Stordal i bakgrunnen, 2010.
Foto: Frode Inge Helland
Stordalsholmen, 2010.
Foto: Frode Inge Helland
Stordalsholmen, 2010.
Foto: Frode Inge Helland
Stordalsholmen, 2010.
Foto: Frode Inge Helland
Stordalsholmen, 2010.
Foto: Frode Inge Helland

Stordalsholmen er et tidligere handels- og privilegiested ved Stordal i Storfjorden. På 1600-tallet var det et senter i Storfjorden med gjestehus, skysstasjon og etter hvert handelshus. Her kunne man overnatte, kjøpe brennevin, tobakk og varer som man ellers fikk kjøpt i byene. Bøndene langs fjorden kunne her selge produktene sine som så ble skipet til Bergen med jekter.

Det kunne være stor trafikk på Stordalsholmen som lå sentralt til ved "riksvegen" til det indre Sunnmøre. Det kunne til tider være opptil 70 mennesker som overnattet der. Når værforholdene var dårlige kunne gjestene ligge værfaste i dagevis. På Stordalsholmen ble det også bygget jekter.

Stordalsholmen var et sentralt sted i fjorden. Dette understrekes av at det var åstedet for en av de aller siste heksebrenningene i Norge. Sva-Maska, Marit Rasmusdotter Bjørdal fra Sunnylven ble på tinget på Langlo på Stranda 28. mars 1664 dømt til halshogging og deretter brenning for heksekunster. Henrettelsen skjedde ute på neset på Stordalsholmen, like ved der det i dag står et fyr. Gunder Myhre bygget i 1835 det huset som i dag står på stedet. Han kom fra Hardanger og hadde med seg fagfolk som utviklet laksefisket til å bli den viktigste binæringen for mange av gårdene langs fjorden.

Stordalsholmen var et viktig stoppested for dampskipstrafikken i Storfjorden.


Historie

Funn viser at stedet hadde bosetting i steinalderen.

  • 1600-tallet, tidlig, stedet ryddet.
  • 1666. nevnes stedet for første gang i skriftlige kilder
  • 1690-årene. Jetmund Eriksen handlsbetjent på Stordalsholmen for bergensborgeren Peder Pedersen Bæverlou i Bergen.
  • 1703. Jetmund Erichsen Stordalsholm fra Bergen kjøper gårdene i Holmebygda og utvikler ved hjelp av borgerbrev fra Bergen Stordalsholmen til et privilegert handelssted med alle retter med bla. Brennevinssalg og senter for trafikken i fjorden.
  • 1873. Stordalsholmen legges ned som offentlig skysstasjon.
  • 1904. Jordbruk og fiske blir igjen hovednæring
  • 1930. bruken av ishuset opphører.
  • 1941. Fredet av riksantikvaren.
  • 1970. Stordalsholmen fraflyttes. Stedet er i dag sommerbolig.

Gårdsdrift

Laksefiske (kilenot) og torskefiske en viktig inntektskilde.

  • 1830-tallet (?). Gunder Myhre den første i hele distriktet som satte ut kilenot.
  • 1835. 4 kyr, 6 geiter og 6 sauer
  • 1864. 3 mål åker, 2 mål eng og 10 mål "ringare eng".
  • 1875. 5 kyr og 23 småfe (sauer).
  • 1900-tallet. typisk 3-4 kyr, okse, 30-40 geiter og 5-6 sauer. Kyrene og sauene ble om våren rodd i trerøring til Holmeneset der dei hadde sommerfjøs, mes geitene for opp Stigen. Hver morgen og kveld rodde de til Holmeneset for å melke. Rundt midtsommer flytte en til Holmesetra med buskapen. Det var fullseterbruk. Ost og smør ble båret ned stien mellom Stordalsholmen og Øvsteholmen som enkelte steder er vanskelig fremkommelig.Gresset blir slått, dels med ljå, rundt husene og på engene oppover neset.

Anlegg og bygninger

  • 1770. 16 bygninger, bl.a. våningshus, eldhus, stabbur, drengestue, ku- og saufjøs, løe, sjøbu, 4 naust og husmannsstue.
  • 1830-tallet. Ishus i stein med innvendige trevegger med mellomrom fylt av isolerende sagflis reist på skyggefullt sted i Holmebugen og tjente som mottak for laks – senere restaurert av Storfjordens venner. Laksen ble fraktet til Oslo og Ålesund og solgt der.
  • 1835. Våningshus og fjøs reist i 1835 av Gunder Myhre fra Hardanger.

Til gården hører seter på Holmesetra, sommerfjøs ved Holmeneset m.m.

Eksterne lenker