Svaneapoteket i Bergen
| Svaneapoteket i Bergen | |
 | |
| Bergen (2005) Foto:Nina Aldin Thune | |
| Byggeår: | 1920-21 |
| Endringer: | 1966, 1969, 1976, 1994 Apoteket ble ombygget til kjedekonsept i 2014 og mistet sine siste originale innredningsdeler. |
| Arkitektur | |
| Periode: | Nybarokk/nyklassisime |
| Arkitekt: | Arnesen /Darre-Kaarbøe |
| Teknikk: | mur |
| Materiale: | mur |
| Eksteriør: | Nybarokk |
| Offisinet | |
| Skranke: | Øyer etter ombygging |
| Selvvalg: | Stort selvvalg |
 | |
Utvidet artikkel Farmasihistorie.com
Svaneapoteket i Bergen ligger i Strandgaten. Det er antakelig landets eldste bedrift da det har vært i kontinuerlig drift siden 13. desember 1595 da Nicolaus de Freundt fikk bevilling til drift av Kong Christian IV Apoteker har sin forløper i det første apoteket som ble åpnet i 1588 av Lambert Gregersøn Fries. I 1705 fikk apoteket navnet Svaneapoteket da Bergen fikk sitt andre apotek. Dette ble kalt Løveapoteket i Bergen.
Bygningen er holdt i nordisk renessansestil, slik arkitekturen i den nye byen eller Bergensbrannen i 1916 skulle være da en ønsket at nybyggene skulle hente sine detaljer fra eldre byggekultur. Siden dette var det første bygget som ble reist var fasadekomiteen svært nøye på at den vedtatte fasadeplanen ble fulgt. Nybygget har barokkprofiler over de markerte vinduene i tredje etasje, bratt tak med svai og hjørneark med barokkprofil. Apoteket har et inngangsparti på hjørnet med detaljer i huggen stein. Over døren er en svane – akkurat slik den gamle apotekbygningen hadde. Det er granitt fra Austevoll i sokkel og dekor.
Innhold
Historie
I bevillingen som meddeltes Nicolaus de Freundt 13. december 1595, anføres blandt annet at han har givet os tilkjende, hvorledes han paa hans store Bekostning haver ladet anrette et Apothek. Under 22. juni 1599 fornyedes hans bevilling, og ved skrivelse av 24. november 1600 fik han og Lambert Gregersøn Fries ene Privilegium paa at holde hver et «Apothek».
|
SIVERT GRUBBE til Hofdal som ledsaget kong CHRISTIAN IV pa en reise langs
Norges kyst 1599 forteller fra sit ophold i Bergen (20. juni-9. juli) i sin dagbok bl. a.: ,23de indbod Kongen alle Adelsmaend, som havde veeret med lam paa denne Soereise, til Gjaest hos sig Apothekeren NICOLAUS FREUNDS Huus, hvor vi bleve kosteligen bevertede og Byens smukkete Piger vare tilstede; dem dandsede vi ogsaa flinkt med, glade over, at vi nu vare komne paa et Sted, som nogenlunde stemmede med vor Natur og Sindelag. Siden, da vi hadde drukket 0g dandset nok, slog vi alle Apothekerens Vinduer ud og lode til et Erindrings- tegn, Kapitaenen CHRISTIAN FREDERIKSENS (Kongen) Vaaben, tilligemed vore egne saette dem" |
|
| Norges apotek og deres innehavere |
Slik Bergens apotekhistorie arter seg, er egentlig det eneste diskusjonsemne om det senere benevnte Svaneapoteket skal regne sin første begynnelse til 1595 eller 1588. De to linjene loper nemlig sammen i den første de Besches tid tidlig pa 1700-tallet, da Bergen bare hadde ett apotek. Og det var det senere Svaneapoteket.[1]
Før 1588 og 1595 fulgte Jens Schjelderup Gele Peder som biskop i Bergen. Han hadde en medisinsk doktorgrad og kjennskap til farmasi. Han virket i Bergen fra 1577-1585, men det er usannsynlig at biskopen drev som lege unntatt i helt spesielle tilfelle.
De to første egentlige apotekernavn er det ingen tvil om. Lambert Gjertson (eller Gregersen) Friis tok handelsborgerskap i Bergen i 1588, og han kalte seg også apoteker. Men noe Privilegium Som apoteker hadde han ikke. Det fikk derimot Nicolaus de Freundt som etablerte seg med kongens samtykke i 1595. Det brøt ut strid mellom disse to, for enerett var noe man trengte når man skulle kjøpe laboratorieutstyr og holde lager av dyre, importerte spesialvarer i en by som knapt enna hadde noe marked for slike varer. Dessuten manglet man de leger som skulle forskrive legemidler. Kong Christian IV avgjorde altsa striden i 1599, til fordel for Nicolaus de Freundt. Men han ble ikke alene sa mange årene, for også Friis fikk sin kongelige tillatelse litt senere. De to apotekere slo seg sammen en verre strid, mot alle de kjøpmenn og høkere som supplerte sitt varelager av speserier og viner med produkter som avgjort nærmet seg apotekerens.[2]
Svaneapoteket 1595 - 1916
Apoteket har sannsynligvis alltid ligget i Strandgaten. Strandgaten var byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel. De ble «kastet ut» av området av Erik Rosenkrantz etter brannen i 1561.Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i Vågen. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse.Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.
På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i 1582. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i 1702. Det var en del murhus i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i 1916. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.
Butikklokalene var på 1600-tallet svært primitive. Kremmerne holdt til i kjellere, boder eller i rom som egentlig var en del av privatboligen. Apoteket var det første virkelige butikklokale, og skulle komme til å danne mønster for annen handelsvirksomhet. Apoteket hadde disker, vekter og hyller. Det var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert bl.a. forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer. Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rinskvin sammen med bevilgningen til å drive apotek.
I 1756 brente den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen Edvard Storm Bull tegnet i 1848 ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde innskripsjonen 1699 og har derfor overlevd brannen både i 1702 og i 1756. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i 1582 da flere hus fikk grunnmurte kjellere.
Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra 1700- tallet. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.
Brannen 15. - 16. januar 1916
Klokken fem om ettermiddagen, lørdag 15. januar 1916, var noen arbeidere i ferd med å telle varebeholdningen til jernhandler Berstad i en bod ved Muralmenningen. Ute blåste det en sterk storm med orkan i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball tjæredrev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Ilden spredte seg også oppover Markeveien mot Engen. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde. Derfor anstrengte man seg for å stoppe ilden ved Torgalmenningen. En sjøsprøyte fikk til oppgave å holde Børsen og bankbygningene våte, og klarte å redde disse, og å hindre brannen i å spre seg til Vågsbunnen. Lengre vest gikk det ikke så bra. Brannmannskapene klarte ikke å stoppe brannen før den nådde Brannstasjonen. I syd ble brannen stoppet ved Permanenten, mye p.g.a. militære mannskaper som holdt bygningen våt ved hjelp av presenninger hele natten. Man klarte også å redde østsiden av Ole Bulls plass. Det tok fyr i Hotell Norge, men bygningen ble reddet. Teateret overlevde også etter iherdig innsats fra skuespillerne.
Regulering av sentrum
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk tilbake til middelalderen lagt i aske. Det første en måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som står der den dag idag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne. Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Lilienberg og 2. pris vinneren Greve, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april - mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket og å sørge for en god helhetsvirkning.
Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i 1756, og vi vet at Ole Bull var født i huset i 1810. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre på hver side av denne. Det hadde også en barokkgavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter 1848. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit svane av tre.
Nåværende bygning
Den nye bygningen som ble reist var den første i brannstrøket. Apoteker Johan Lothe satt i juryen for i den store reguleringskonkurransen.Han var representant for grunneierne og ville nok bidra til å få planene realisert. Han valgte Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøe som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiv fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.
Svaneapoteket er en fin representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og dyrtid på grunn av krigen i Europa gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist Byggingen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur og endte opp med funksjonalisme.
- Tegninger
1921
Tegning: Arnesen og Darre Kaarbø
1921
Tegning: Arnesen og Darre Kaarbø
1921
Tegning: Arnesen og Darre Kaarbø
Hvordan så det nye apoteket ut?
Det nye apoteket åpnet sine dører i mai 1921, og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk fabrikk. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av Universitetet i Bergen og den farmasøytiske utdannelsen i Norge.Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltaken i arbeidet med Bergen Museum viser. I den nye apotekbygningen er Svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til Svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er Svanen brukt i border under taket og øverst på de to store søylene som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. Men det er ikke bare i selve apoteklokalet Svanen er tilstede. Tar vi turen inn i selve oppgangen til Strandgaten nr.6, ser vi den på alle heisdørene oppover i bygningen.
Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord - Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i 1993. Det hadde fliser både på veggene og gulvet. Inntil nylig var veggflisene bevart i de rommene som ble brukt som spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom hvor flere personer hadde jobb med å skylle og vaske flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor dette var maskinrommet hvor det var oppstilt en mengde tekniske innretninger til forskjellige formå,l blant annet tablettproduksjon.
Apoteket hadde en egen avdeling for «dispensering», eller oppfylling, av medikamenter i 2. etg. Her var det òg en egen sterilavdeling som på 70-tallet skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom. Her var det f.eks. garderober for personalet og lagerplass for ferdige produkter og råvarer til produksjonen.
Svaneapoteket inn i en ny tid
Hvordan skulle så den nye tiden møtes? Mange så med en viss bekymring på en eventuell ombygging av apoteket. Tanken på plast og aluminium til erstatning for mahogni virket ikke direkte forlokkende. De fleste innen etaten var opptatt av de nye måtene å utforme et apoteklokale på. Nytt var blant annet selvvalg og direkte- reseptur som var blitt prøvet i Sverige. Den nye utformingen gjør at publikum får en ny rolle i lokalet. De kan i større grad enn før se hva apoteket har å tilby, og selv velge en del av varene. Men svært mange apotek ønsket fortsatt å ha de reseptfrie legemidlene bak skranken. Grunnen er at apoteket ser det som sin viktige oppgave å informere om bruk og virkning. Et medikament er ikke nødvendigvis harmløst selv om det er reseptfritt De fleste som arbeider i apoteket har en utdannelse som gjør dem istand til å veilede publikum. Lange tradisjoner preger apoteketaten, samtidig som apotekene stadig må være oppdatert med all ny kunnskap og være fremtidsrettet.
Svaneapoteket hadde ved utformingen av sitt nye publikumslokale på 1990-tallet tatt hensyn til de nye trendene, men òg tatt vare på de gamle tradisjonene. De viktigste historiske elementene i lokalet var bevart. Den gamle fondveggen med klokken ble gjort til det viktigste blikkfang i lokalet. De nye selvvalgreolene ble laget med utgangspunkt i tegningene til Arnesen og Darre Kaarbø, og gulvet ble en viktig historieforteller. Her kunne et trenet øye lese hvordan det gamle publikumslokalet hadde vært, og hvor den gamle skranken sto. Den gamle skiferen var òg beholdt, supplert med ny. Lokalet hadde derfor ennå det gamle, erværdige preget som er så viktig å ta vare på som en del av vår historie, tradisjon og kultur.
Et moderne apotek skal, etter min mening, bære preg av kunnskap, høy servicegrad og gjerne erværdighet. En etat med 400-års tradisjon må kunne kaste på seg så pass! Kvalitet er det viktigste både i kundebehandling og i de fysiske omgivelsene i selve apoteklokalet. Apoteket skal ikke være et moteobjekt som blir skiftet hver gang noe nytt er i tiden. Apoteket skal bygges av de beste materialer og være med på å skape identitet for folk. Men det skal òg kunne tilpasse seg nye tanker i sitt forhold til kundene uten at hele «apotekets ansikt» blir forandret. Personalet skal være viktige rådgivere, og skal kunne gi kunden den informasjonen som er viktig for nettopp denne personen. Apoteket skal være en markant del av et bybilde, og de gamle og nye apoteksymbolene skal i utforming best mulig tilpasses sine omgivelser.
- Grunnplaner
1921
1995
2000
Kjedekonsept
I 2014 ble apoteket totalt ombygget og de siste gjenværende interiørdelene forsvant. Det som var mulig å redde ble overtatt av Bergen bymuseum.
Det nye interiøret var hvitt og pregløst og likt for alle apotek i kjeden. En legger nå mer vekt på å bruke lokalene som salgsareal enn på å ta vare på apotekets egenart. Svanene finnes i dekoren i selve rommet, og gulvet er bevart, men apoteket har etter denne ombygningen mistet sin sjel. Hver kvadratmeter gulvareal er fyllt med reoler, kampanjer og varer, og en har mistet materialvalget av tre som gjorde dette til et unikt apotek.
Innehavere av Svaneapoteket i Bergen
Å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av Svaneapoteket er ikke helt lett. Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.
Reelle privilegier
Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var utformet individuelt og personlige.
Indehavere af reelle Privilegier før 1814
| Dato | Årstall | Indehaver |
|---|---|---|
| 1588 ? | ? | Lambert Gregersøn Fries |
| 13. December | 1595 | Nicolaus de Freundt |
| 14. Marts | 1609 | Johannes Drabitius |
| 5. Mai | 1618 | Matias Drabitius (fornyet 19. Oktober 1620) |
| 2. April | 1619 | Esaias Fleischer |
| 28. Mai | 1624 | Kristofer ...... |
| 2. Oktober | 1630 | Cornelius Jansen de Lange |
| 5. Oktober | 1630 | Johan von Breenborg (Tidligere Læge) |
| 7. Marts | 1656 | Herman Müller (Langes Eftermann) |
| 14. Marts | 1667 | Ernst Kristofer Knor |
| 5. Juni | 1680 | Henrik Bladt |
| 17. Mai | 1688 | Johan de Besche |
| 16. Januar | 1712 | Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn |
| 11. Mai | 1731 | Johan Peter de Besche |
| 21. Oktober | 1746 | Rebekka, afg. Johan Peter de Besches |
| 5. November | 1762 | Johan Karl de Besche |
| 23. November | 1787 | Kristian Frederk Nevlung |
| 8. Marts | 1793 | Johan Peter Qvislin |
| 26. August | 1796 | Ole Bornemann Bull |
| 8. Februar | 1811 | Johan Storm Bull |
Apotekere
| Årstall | Apoteker |
|---|---|
| 1848 - 1872 | Johan Olai Lothe |
| 1882 - 1928 | Johan Lothe |
| 1928 - 1965 | Johan Olaf Lothe |
| 1965 - 1973 | Erling Rørhus |
| 1973 - 1991 | Leif Vik |
| 1992 - 2002 | Eli Bjørke Hellerslien |
Etter innføring av den nye apotekloven er det kjedene som er eier av apotekene, og de her ikke en apoteker men en farmasøyt som driver apoteket. Hellerslien er derfor den siste reelle apotekeren på Svaneapoteket i Bergen.
Se også
Thune, Nina Aldin; Svaneapoteket i Bergen på Farmasihistorie.com - en lengre artikkel
Tidslinje
- 1581 - Scholeusstikket datert til ca. 1581
- 1582 - Brann i Bergen. Den 14. februar brant det fra Vetrlidsallmenningen til Murallmenningen. Brannen startet i et hus like ved Rådhuset. Domkirken ble så vidt berget, til tross for at taket tok fyr. Brannstifteren var en ung prest som kom full hjem fra et barselgilde, og i sinne kastet en lysestake med et brennende lys etter tjenestepiken sin. Store verdier gikk tapt. En reguleringsplan førte blant annet til at det ble anlagt flere nye allmenninger.
- 1588 - Første legemiddelutsalg i Bergen. Lambert Gregersøn Fries tok borgerskap i Bergen i 1588.
- 1595 - 13. desember bevilling Nicolaus de Freundt og Lambert Gregersøn Fries - Materialia, Urter og Specerier, som hos et ferdig og tilordnet Apothek bør at findes Apotekeren skulle holde gode apotek, med forstandige svenner, urter og annet som hørte med, og de skulle selge apotekervarene til rimelige priser.
- 1599 - 23 juni stadfesting av bevilling
- 1609 - Johannes Drabitius I 1599 kom det til Bergen en lærd dansk lege, Adamius, Han fikk mye å gjøre da det brøt ut pest i Bergen. han sluttet seg til Lambert Gregersøn Fries, og etter hans råd overlot i 1600 sitt apotek til Johannes Drabilius. Han fikk først i 1609 etter Friis død bevilling til å drive apotek. Han døde antakelig i 1620.
- 1618 - Matias Drabitius (1620 og 1624) sannsynligvis sønn av foregående apoteker. Død antakelig 1630.
- 1619 - Apotekertakst gjeldene for København - 1528 nummer, 10.januar 1619, kontrolltiltak og en takst. Skulle avklare grensene mellom apotekere og leger. Det ble forbudt for apotekerene å kunne kurere innvortes sykdommer. Apotekene skulle visiteres av leger to ganger i året. Alle composita (sammensatte legemidler) skulle fremstilles under oppsyn av en eller to leger. Det ble utarbeidet en medisintakst av det medisinske fakultet i København og her ble apotekerens enerett til å fremstille legemidler slått fast.Apotekene fikk rett til å holde vinkjeller.
- 1619 - Esaias Fleischer født i Sclesien 1586 var opprinnelig uprivilligert apoteker i København. Fikk bevilling til å opprette apotek i Bergen i 1619. Han benyttet seg ikke av dette retten da han fikkbevilling som apoteker i København der han i 1636 ble hoffapoteker. Døde 1663.
- 1623 - Brann i Bergen. Palmesøndag, den 6. april, brøt det ut brann under høymessen om morgenen. Ilden oppsto i Trollegården mellom Murallmenning og Erkebispegården (Nykirken), og en kvinne i gården skal ha vært skyld i ulykken. Brannen varte i over 12 timer. Det var svært dårlig vær med sterk vind. Byen ble lagt øde fra Nordnes til Steinbroen (Domkirkegaten), samt husrekkene i Vågsbunnen opp til fjellet ovenfor Øvregaten. Blant de ødelagte bygningene var Martinskirken, Nykirken, Korskirken, Domkirken, Rådhuset, De Sjøfarendes fattighus, Latinskolen, Bispegården, Erkebispegården og vektertårnet i Jonskirken. Reguleringsplanen førte bl.a. til at Nykirkeallmenningen ble anlagt, samt at eksisterende allmenninger ble utvidet.
- 1640 - Om ettermiddagen søndag 5. juli oppsto en storbrann i Jonas Gullsmeds hus. Den var forårsaket av to gutter som drev med pistolskyting. Ettersom det var en solskinnsdag var mange av borgerne borte fra byen, og det var derfor kunne få bidra i slukningsarbeidet. Ilden skal ha vært så voldsom at byen ble helt ødelagt på 4 timer. På St. Jørgens Hospital skal 17 mennesker ha mistet livet. Bebyggelsen fra Vetrlidsallmenningen til Murallmenningen ble lagt øde. Domkirken, Korskirken, Rådstuen, Latinskolen, De Sjøfarendes Fattighus, Hospitalet, St. Katarinas fattighus, samt noen hundre hus brant. Reguleringsplanen som kom i 1642 inneholdt bare noen små justeringer i forhold til forrige plan fra 1625, men for første gang gikk det ut påbud om at alle borgere som maktet det skulle bygge grunnmurte hus.
- 1624 - Kristoffer Matias Drabitius født i Bergen 1603 fikk bevilling 1624
- 1630 - Cornelius Jansen de Lange født i Bergen i 1613 fikk bevilling 1630 Død 1656.
- 1630 - Johan von Breenborg (Tidligere Læge) født i Edam i Nederland i 1600 begynte som lege i Bergen i 1627. Fikk bevilling som apoteker 1630. Døde 1647
- 1645 - Apotekertakst for Danmark Norge - 2053 nummer Spesifisert at denne gjaldt utenfor København, det gjalt også bestemmelsene om apotekvisitas.
- 1658 - Legen Thomas Bartholin gav ut Dispensatorium Hafniense som inneholdt oppskrifter på åtte hundre preparater. Den bygget på Pharmakopea Augustiana utarbeidet for Ausburg i 1564.
- 1656 - Herman Müller (Langes Eftermann) var reiseapoteker hos kongen fra 1655 til 1656. Fikk bevilling i Bergen 1656. Fikk rett til tollfri innførsel av vin, regner opp hva som skal finnes på apoteket og at det skal holde mål ved legens visitasjon. Død ca. 1667.
- 1667 - Ernst Kristofer Knor fikk bevilling 1667 død 1682.
- 1672 - Forordning om Medicis og Apothekere av 4. desember 1672 var en forordning som ble gitt om legevirksomhet og apotekvesenet i Danmark-Norge. Apotekdrift ble en særskilt næring. Apotekerne ble underlagt sterk kontroll og pålagt store forpliktelser, men fikk til gjengjeld beskyttelse overfor andre næringer og utvidede privilegier. Apoteket skulle visiteres av leger en gang i året. Apoteket skulle alltid være åpent for de som trengte legemidler også på helligdager og om natten. Apoteken var forpliktet til å utlevere legemidler selv om de ikke fikk kontant betaling. Legene måtte ikke gå apoteket i næringen. De varene som kunne selges av urtekremmere, sukkerbakerene og materialhandlere ble begrenset. Når apotekerene døde skulle deres enker og barn kunne fortsette virksomheten og overta apotekprivilegene. Den som skulle stå for driften måtte eksamineres og godkjennes i København.
- 1672 - Dispensatorium Hafniense blir autorisert til bruk ved samtlige apotek i Danmark og Norge. Apotekertakst - 2867 nummer beskrevet i Dispensatorium Hafniense
- 1680 - Henrik Bladt fikk bevilling 1680. Han solgte sitt apotek til Johan de Besche i 1688 Henrik Bladt hadde også flere haver ved Lille Lungegårdsvann. En av dem solgte han til apoteker Johan de Be che i 1711, til hvem han og hadde solgt Svaneapoteket.
- 1688 - Johan de Besche, De Besche familien eier apoteket til 1762. Johan de Besche kjøpte det av en Henrik Bladt i 1688. Etter å ha drevet sitt apotek i 3 år kjøpte Johan de Besche i 1691 av kollega og konkurrent Schirenbeck dennes forretning og var således en tid ene om apotekerdrift i Bergen. Han fikk også kgl. bevilling som eneapoteker i Bergen 28de august det samme året.
- 1702 - Brann i Bergen. Brannen den 19. mai 1702 var den største og mest ødeleggende i byens historie. Den oppsto nær Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann og spredte seg mot Vågen. På Strandsiden ble den stoppet ved Holbergsallmenningen, på østsiden ved Mariakirken. Brannen varte i 12-13 timer. 7/8 av byen brant ned, og både Kontoret, Domkirken, Korskirken, Martinskirken, Rådhuset, Manufakturhuset, Latinskolen, Bispegården og St. Jørgens Hospital gikk tapt. Brannen ga mulighet til å skape en åpnere og mer brannsikker by, og reguleringsplanen var omfattende. Allmenningene ble utvidet, og det ble anlagt en stor åpen plass mellom Torgallmenningen og Vetrlidsallmenningen (Torget). Domkirkeallmenningen (Nygaten) ble anlagt. Langs hovedgater og allmenninger skulle alle hus være i mur.
- 1705 - Får navnet Svaneapoteket apotek 2 får navnet Løveapoteket.
- 1712 - Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn
- 1730 - Johan Peter de Besche avla sin farmasøytiske eksamen etter Forordning om Medicis og Apothekere av 4. desember 1672 paragraf 11 og 13.
- 1746 - Rebekka, afg. Johan Peter de Besches
- 1756 - Brannen brøt ut hos en baker om kvelden den 23. juli. Da mange hadde lagt seg, og det var få folk til å dempe brannen i starten, spredte den seg svært raskt. I over et døgn raste brannen, og ødela nesten hele Strandsiden fra Torget og utover. Bare Muren og noen få andre hus, samt bebyggelsen nedenfor Fredriksberg ble reddet. Både Nykirken og Tollboden ble ødelagt. Totalt gikk det tapt 1500 bygninger, 500 av dem var pakkhus og sjøboder. Reguleringsplanen førte til at Tollbodalmenningen ble anlagt.
- 1762 - Johan Karl de Besche
- 1772 - Danmark, Norge fikk sin første autoriserte farmakopê i 1772, og den var gjeldende i Norge til 1856.
- 1787 - Kristian Frederik Neblung, Christian Friderich Neblung, født i i Allona 27 mars 1751, hvor faren var apoteker, død 25 desember 1818. Svigersønn av foregående apoteker. Farmasøytisk eksamen i 1784. Han kjøple i 1786 apoteket av sin svigerfar og fikk bevilling til å drive apoteket 23 februar 1787. I 1793 arvet han sin fars apotek i Altona og solgte da Svaneapoteket til Qvislin. Denne døde allerede 2 år senere, og Neblung, som fremdeles hadde penger i apoteket overtok det på nytt og solgte det etter kort tid til Ole Bornemann Bull.
- 1793 - Johan Peter Qvislin født i Sparbu 1718, død i Bergen 4 oktober 1795. Farmasøytisk eksamen 1781. Kjøpte Svaneapoteket av Neblung i 1793 og fikk bevilling 8 mara samme år.
- 1796 - Ole Bornemann Bull. Bull familien har apoteket til 1848
- 1811 - Lov om medhjelpereksamen
- 1811 - Johan Storm Bull
- 1815 - Det kjemiske laboratorium ble opprettet av universitetet i Oslo i en gård som var gitt til dem av apoteker/professor Maschmann.
- 1836 - Lov
- 1848 - Johan Olai Lothe, Lothe familien har apoteket til 1965
- 1850 - Lovendring en apoteker fikk nå bare privilegium (eller bevilling) for sin levetid. Ved apotekerens død ble apotekbevillingen besatt etter søknad fra interesserte farmasøyter. Alle farmasøyter fikk en mulighet til å få sitt eget apotek, ikke bare de som hadde nok penger til å kjøpe et «reelt» privilegium.
- 1856 - Pharmacopea Norvegica 1 ble autorisert
- 1870 - Pharmacopea Norvegica II
- 1882- Johan Lothe
- 1884 - Lov
- 1895 - Pharmacopea Norvegica III
- 1909 - Ny apoteklov, lov av 4. august 1909 om drift av apotek trådte i kraft fra 1. januar 1910. I tillegg til tidligere bestemmelser inneholdt forordningen av 1672 den en rekke nye, bl. a. om læretid, prøve som måtte avlegges for å få apotekbevilling, krav til varenes kvalitet, kredittgivning og vaktplikter. I den nye loven fikk kommunene større innflytelse i spørsmål om apotekopprettelser, og apotkerne ble pålagt å betale en særskilt, årlig fastsatt avgift av sin omsetning til et fond. Apotekavgiftsfondet, som var forutsatt brukt til støtte for mindre apotek og andre farmasøytiske formål
- 1913 - Pharmacopea Norvegica IV
- 1916 - Bergensbrannen. Brannen 15. januar 1916 brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.
- 1921 - Nytt apotek
- 1923 - Lov
- 1928 - Johan Olaf Lothe
- 1931 - Farmasøytisk Institutt i Oslo
- 1936 - Staten kjøpte de«reelle» apotekprivilegier. De aktuelle apotekere fikk betalt for å oppgi sin rett til fritt salg av sitt apotek og gå inn i en regulert konsesjonsordning.
- 1939 - Pharmacopea Norvegica V
- 1963 - En felles nordisk farmakopê
- 1965 - Erling Rørhus
- 1969 - Brannen på Svaneapoteket lørdag 26. juli 1969
- 1969 - Første ombygging
- 1973 - Leif Vik
- 1978 - den felles europeiske farmkakopê gjort gjeldende i Norge.
- 1992 - Eli Bjørke Hellerslien
- 1993 - Andre ombygging
- 1999 - Tredje ombygging
- 2001 - Ny apoteklov
- 2001 - De store apotekkjedene kjøpte de fleste av de norske apotekene. Apotekerne fikk betalt ved å gå ut av den regulerte konsesjonsordning, og dermed fritt kunne selge sitt apotek.
- 2002 - Apokjeden kjøper Svaneapoteket daglig leder Kristin Nordang
- 2009 - Fjerde ombygging
- 2014 - Femte ombygging
- 2020 - Sjette ombygging
Referanser
Litteratur
- Daae, Ludvig; Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger, Bergen 1898
- De Besche, Arent; Slekten de Besche i Norge Oslo 1938
- Extractum : 400 år med apotek Bergen 1995
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere i 300 Aar (1588 - 1889), Kristiania 1889
- Flood, Jørgen W.; Norges Apothekere fra 1588 til 1908, Kristiania 1908
- Greve, Georg; «Bergens gjenreisning efter branden», Kunst og Kultur 1918
- Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
- Koren - Wiberg„ Bergens kulturhistorie, Bergen 1921
- Langen, Christian van Der; Norges apotekere og farmaceutiske kandidater 1933
- Lorentzen, Bernt; Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. 3 : 1814-1916, Bergen 1977
- Løfsnes, Erik; «Apotekenes utforming i går, i dag og i morgen», Norsk Farmaceutisk tidsskrift 11/ 1992
- Nordhagen, Per Jonas; «På sporet av en tapt arkitekturtradisjon» i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
- Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595-1995, Bergen 1995, ISBN 82-514-0474-6
- Spæren, Knut; Norges reelle apotekprivilegier og deres eiere 1595-1937, Tønsberg 1938
- Sverre, Nic Aagaard; Et Studium av farmasiens historie Oslo 1982
- Torud, Yngve red; Apotekfarmasi gjennom 100 år
- Thune, Bjarne og Thune, Nina Aldin; «Kva hende med dei freda norske apotekinteriøra?» Cygnus 25 2018 side 23-37
- Thune, Nina Aldin: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
- Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
- Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595-1995», i Extractum 400år med apotek, Bergen 1995
- Thune, Nina Aldin: Omtale av Extractum
- Thune, Nina Aldin: Er det mulig å ta vare på de kulturelle og historiske tradisjoner i dagens og morgendagens apotek? Norsk Farmaceutisk tidskrift nr.12 1999 s. 15-18
- Udkast til et lidet og nyttigt Haand-Apothek. Trykket i Bergen 1772
- Skibs Medicin-Kasse. Trykket i Bergen 1778, og udgivet sammesteds paa det Kongl. Svan Apoteque
- Norges apotek og deres innehavere. 1
- Norges apotek og deres innehavere. 7
- Norges apotek og deres innehavere. 8
Eksterne lenker
- Fra Hellig Hall til Supermarked
- Apotekets dyreverden
- Bilder farmasihistorie.com
- What happened to the protected pharmacy interiors of Norway?
- Nettutstilling Bergen byarkiv
| Apotekarkitektur | |
| Apotekinteriør: | Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur |
| Arkitekturelementer: | Kapitél | Søyle | Bue | Hvelv | Portal | Kuppel |
| Dekorasjon: | Glassmaleri | Tympanon | Skulptur | Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotekdyr | Apotektekniske motiv |
| Helgener, personer: | Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen |
| Apotek: | Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Løveapoteket i Bergen | Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Apoteket Nordstjernen i Ålesund | |
| Perioder: | Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme |
| Hovedartikler: | Apotek | Apoteket, en møteplass med historie? |
| Diverse: | Farmasihistorie.com |
