Thomas Becket

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Becket
Becket vinduer 250.jpg
Erkebiskop og martyr
Dåpsnavn:  Thomas (á Becket)
Født:  1118 London
Død: 29. desember 1170 Canterbury
Helligkåret:  1173
Anerkjent:  Den katolske kirke
Festdag:  29. desember, translasjonsfest 7. juli.
Se også:  Katolsk.no
Vernehelgen:  Exeter College, Oxford, Portsmouth, Arbroath Abbey, sekulærprester
I kunsten:  med bok og kort, bredt sverd (mordvåpenet) og martyrpalme


Thomas Becket (født 1118 i London, død 29. desember 1170 i Canterbury), var Henrik II av Englands rikskansler, og fra 1162 erkebiskop av Canterbury. Becket kom i opposisjon til Henrik II, og etter et kortvarig forlik med kongen, ble Becket myrdet i Canterburykatedralen om kvelden 29. desember 1170. Drapet vakte oppsikt i hele Vest-Europa, og paven kanoniserte Becket i 1173 etter det gikk rykter om mirakler ved hans grav. Året etter måtte kongen gjøre offentlig kirkebot ved hans grav, og katedralen med St. Thomas' grav ble Englands nasjonalhelligdom. De forskjellige historiene avbildet i vinduene i Treenighetskapellet avspeiler alle sosiale klasser, fra de høyeste til de laveste. Medisinen som forsterket miraklene var i stor grad vannet til St. Thomas.

Thomas Beckets minnedag er 29. desember med en translasjonsfest den 7. juli. Det var også en lokal fest for å feire hans retur fra eksilet den 1. desember. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han er avbildet med bok og kort, bredt sverd, mordvåpenet, og martyrpalme

Liv og virke

Thomas Becket kneler ved alteret før han ble drept
Foto: Nina Aldin Thune
Thomas Becket fra vinduene i Treenighetskapellet
Foto: Nina Aldin Thune

Thomas ble født i 1118 i London som sønn til kjøpmann Gilbert Becket og hans kone Mathilda. De kom fra Rouen i Normandy. Etter studier i Paris, Bologna og Auxerre ble han i 1154 erkediakon hos erkebiskop Theobald av Canterbury, og et år senere ble han etter erkebiskopens anmodning utnevnt til kansler hos kong Henrik II. Han ble også lærer for Henriks sønn.

Thomas sto høyt i gunst hos kongen blant annet for sine juridiske, militære og diplomatiske kunnskaper, og da Theobald døde i 1162 ble Thomas utnevnt som hans etterfølger som erkebiskop i Canterbury.

Det nye oppdraget forandret Thomas. Han begynte nu ifølge legenden et asketisk liv med faste og bar en striskjorte under bispedrakten. [1]

Han var først kong Henrik 2 høyt betrodde tillitsmann og venn, men kom i opposisjon til ham etter at han 1162 ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury. Fra da av satte Becket seg som mål å forsvare kirkens rett og selvstendighet overfor staten.

På synoden i Clarendon 1164 satte Henrik 2 igjennom at geistlige skulle dømmes av verdslig rett, og innskrenket den kirkelige jurisdiksjon. Becket nektet å anerkjenne synodens beslutninger og flyktet til Frankrike. I Sens traff han pave Alexander III som foreslo at han skulle flytte til Pontigny i Burgund der cistercienserne hadde et kloster og Thomas fulgte motvillig dette rådet. Kong Henrik avsatte nå Thomas som erkebiskop og konfiskerte alt han hadde i England. Thomas ble i Pontigny i to år og i eksil i ytterligere fire år. Han var de under den franske kongens beskyttelse.

I 1170 besluttet Thomas tross den franske kongens advarlser å reise tilbake til England etter seks år i eksil. Da Thomas og han følge red inn i Canterbury ble de godt mottatt av folket. Den siste biten til kirken vandret Thomas uten sko mens klokkene ringte. Senere holdt han preken i kapittelsalen over tekste i Hebreerbrevet 13:14.[2]

Sitat For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme. Sitat
Hebr.13:14


Mordet

Stedet Thomas Becket ble myrdet
Foto: Nina Aldin Thune

Da striden snart igjen brøt ut, drog fire riddere etter en ubesindig ytring av kongen til Canterbury og drepte Becket om kvelden 29. des. 1170.

Mordet ble, sannsynligvis utført uten at det var kongens hensikt. Fire riddere som så sin sjanse til å glede sin konge, skyndte seg over Kanalen. Deres navn var Reginald Fitzurse, William de Tracy, Hugh de Morville og Richard le Breton.

Om ettermiddagen den 29. desember kom de til Thomas, og etter en krangel med erkebiskopen drepte de ham tidlig på kvelden den 29. desember, da klokkene ringte til vesper, i et sidekapell i hans domkirke ved altrene som var viet til Jomfru Maria og St. Benedikt. Før han ble drept sa han: «jeg overgir meg til Gud, den velsignede Maria sankt Dionysius og skyddshelgene for denne kirke. En subdiakon ved navn Hugh av Horsea deltok også i mordet. Selv om Becket ikke hadde levd som en helgen, døde han sannelig som en, og overga sin sjel i Guds og hans helgeners hender. Hans siste ord, som ble gjenfortalt av øyenvitner, var kjernen i hans idealer som erkebiskop: «Gjerne dør jeg for Jesu navns skyld og i forsvar for Kirken». En rekke kunstgjenstander har motiv fra mordet.

Gjenstander med motiv fra mordet

Relikvieskrinet

Bevart helgenskrin fra St. Albans Abbey (Cathedral) Hertfordshire Thomasskrinet kan ha hatt likheter med dette.
Foto: Nina Aldin Thune
Stedet i krypten der Thomas Becket var begravet inntil han ble flyttet til treenighetskapellet
Foto: Nina Aldin Thune
Trefoldighetskapellet, stedet der Thomas Becket helgenskrin var plassert er markert med et brennede lys
Foto: Nina Aldin Thune
Rekonstruksjon av Relikvieskrinet
Rekonstruksjon av ødeleggelsen av skrinet

Opprinnelig ble Thomas begravet i krypten under kirken. Det ble så bygget et nytt kor. Den 7. juli 1220 ble St. Thomas' relikvier høytidelig overført fra hans grav i krypten til et skrin i Treenighetskapellet bak høyalteret av erkebiskopen, kardinal Stefan Langton, i nærvær av kong Henrik III, den pavelige legaten kardinal Pandulf, erkebiskopen av Reims og en enorm menneskemengd.

I nesten 400 år var hans relikvieskrin i Canterbury et av de tre eller fire viktigste pilegrimssteder i Europa. I Canterbury erstattet Thomas' kult mer eller mindre den for de andre lokale helgenene på grunn av den enorme valfarten til hans skrin. Det finnes fortsatt spor av pilegrimsveien fra London eller Winchester til Canterbury, og stemningen på valfartene er udødeliggjort av Chaucer i Canterbury Tales.

Erasmus av Rotterdam angrep senere flere elementer av Thomas' kult, og en av Henrik IIs etterfølgere, kong Henrik VIII, lot i 1538 det kostbare skrinet med St. Thomas' ben ødelegge. Han forsøkte også å fjerne minnet om den store kirkemannen ved å forby og skamfere avbildninger av ham og ved å beordre at alle henvisninger til hans navn i liturgiske bøker skulle fjernes.

Et spesielt motiv finner vi i et av vinduene i treenghetskapellet. Her ser vi hvordan St. Thomas trer ut av gravskrinet sitt og nærmest svever i luften over en sovende mann. Ikonografien er litt omdiskutert, da skrinet er av en type som ser ut som et hus plassert på høye søyler. Dette er for øvrig det eneste motivet som eksisterer av skrinet som inneholdt St. Thomas’ relikvier, og av den grunn særlig interessant. Det kan gi en ide om hvordan helgenskrinet har sett ut. Det er prøvd formidlet i rekonstruksjoner. En mulig parallell er skrinet fra St. Albans Abbey Cathedral i Hertfordshire som er bevart og finnes i katedralen.

Det er gjort noen funn i Canterbury som kan være fra helgeskrinet. Marmoren i funnene skal være av den typen som skrinet var laget av.

Funn i Canterbury

De fleste av undrene i Canterbury skjedde ved den første graven til Thomas Becket. De fleste av mirakelmotivene i vinduene i Trefoldighetskapellet i Canterbury har derfor graven til St. Thomas i krypten som det sentrale midtpunkt i motivene. Helgenskrinet kom ikke på plass i kapellet før i 1220 og vinduene ble laget for å omkranse dette skrinet.

Mirakler

I treenighetskapellet er en rekke vinduer med glassmalerier Her kommer Thomas Becket ut av skrinet og svever over en sovende person. Skrinet er av en annen type enn det vi finner i andre avbildinger.
Foto: Nina Aldin Thune

Nyheten om Thomas Beckets død forferdet kristenheten, og over hele Vest-Europa ble Thomas øyeblikkelig æret som martyr. Det ble meldt om mange mirakler ved hans grav, etter ti år var de kommet opp i 703. Beretninger om mirakler ble nedtegnet av Benedict av Peterboroug og William av Canterbury . Thomas ble hyllet som en martyr for Kristus og kirkens frihet. Allerede den 21. februar 1173 ble han formelt kanonisert av pave Alexander III som «martyr for Kirkens rettigheter og Kirkens frihet». Paven påla kong Henrik II personlig interdikt og de strengeste sanksjoner, og han ble tvunget til å valfarte til St. Thomas' grav og der offentlig bli pisket til blods av biskopen av London og femti munker den 12. juli 1174. Han måtte og så erkjenne sin skyld i bruddet mellom seg selv og erkebiskop St. Thomas. Kongen måtte akseptere erkebiskopens standpunkt i spørsmålet om geistlige forbrytere og tillate appeller til paven, men ellers tapte han i praksis lite og beholdt det meste av sin reelle makt.

Kult

Med Thomas Beckets død i 1170, ble det startet en kult som skulle omfatte hele Europa med tiden. Miraklene utført av St. Thomas tilhører en kult som er en av de eldste og mest tradisjonelle i sitt slag, nemlig en martyr som ble hedret på det stedet hvor han døde.

Det som skilte denne hendelsen fra andre liknende historier, er den store populariteten og den spontane dyrkelsen av St. Thomas Becket over hele Europa. Denne helgendyrkelsen resulterte i pilegrimer som besøkte Canterbury sammenhengende i mer enn 350 år, fra tiden etter mordet på ham til den engelske reformasjonen, lenger enn til noe annet engelsk relikvieskrin.

Mange av dem som kom, var mennesker som hadde bedt til St. Thomas mens de var i hjemlandet, hadde opplevd helbredelse der, og var på pilegrimsreise til Canterbury etter dette. Bruken av «vannet til St. Thomas» som helbredelsesmiddel, bidro også til at tilbedelsen og troen på ham var stor. De første femten årene etter hans død, ble det registrert ikke mindre enn syv hundre mirakler. Disse omfattet både sosiale, økonomiske og religiøse mirakler. Den enorme og spontane populariteten til St. Thomas, påvirket troen på ham og derved også troen på helgenmirakler som fenomen.

Hovedbevisene om mirakler vedrørende St. Thomas, stammer fra nedtegnelser 1171 til 1184, gjort av to munker i Canterbury, kalt Benedict og William. Munkene i Canterbury hadde bedt Benedict om å skrive ned det han hadde vært vitne til, og St. Thomas selv hadde i syner bedt ham gjøre det ved tre anledninger. Rett etter mordet på Becket, tok munkene som tilhørte katedralen og som var tilstede, vare på blodet etter ham. Dette ble senere blandet med svært mye vann og ble brukt som medisin ved sykdommer.

De første fire månedene etter mordet var graven til St. Thomas lukket for publikum av frykt for erkebiskopens fiender. Benedict nedskrev imidlertid mirakler som hendte andre steder, og også noen få som hendte i krypten, og dette ble lest høyt for munkene. Etter påsken i 1171 fikk pilegrimer lov til å besøke graven i krypten, og Benedict fikk arbeidet med å ta seg av de syke blant dem, samtidig som han skrev ned alt som skjedde av mirakler. Til sammen ble det nedskrevet ca. 250 mirakler i perioden fra 1171 til 1177 i kronologisk rekkefølge.

I 1175 ble Benedict utnevnt til abbed av Canterbury, og fikk nå en assistent som kunne hjelpe ham med å registrere posthume mirakler. Assistentens navn var William. William var i likhet med Benedict tilstede da St. Thomas ble myrdet, og nedskrev hendelsen om mordet, som er en av kildene til Quadrilogus. Benedict ble abbed ved Peterborough i 1177, og etter denne tid var det William som hadde eneansvaret med å skrive ned mirakler.

Mirakelvinduene

Det er nedtegnelsene fra Benedict og William, som ligger til grunn for motivene i de såkalte mirakelvinduene i Canterbury Cathedral. Senere, i 1220, da relikvieskrinet med Beckets legeme ble flyttet fra krypten til treenighetskapellet, ble det stasjonert to munker ved skrinet som skulle registrere alt uvanlig. Svært mange syke kom for å få hjelp, men de ble ikke alltid hjulpet der og da. Mange ble faktisk bra på tilbakeveien eller etter at de hadde kommet hjem igjen. Mange etterlot seg penger ved dette skrinet, men det var også mange som ofret voks eller veker til lys. Kostbare steiner ble også gitt.

Vinduene i sidegangen i kapellet ble satt opp med glassmalerier som viste miraklene utført av Becket. Disse mirakelhistoriene ble illustrert med sans for visuell enkelhet, klare farger og dramatisk intensitet i fortellingene. Selve relikvieskrinet, som var et av de mest spektakulære som noen gang er blitt laget i England, ble ødelagt i 1538 under reformasjonen. Vi vet imidlertid litt om hvordan det så ut, da et av mirakelvinduene framstiller St. Thomas som trer ut av skrinet for å be en munk om å skrive ned alt som skjer av mirakler.

St. Thomas vann

Ampulle fra vinduene i Canterbury Cathedral
Foto: Nina Aldin Thune
Pilegrimskrin fra Hedalen stavkirke med motiv fra mordet på Thomas Becket nederst
Foto: Nina Aldin Thune

Thomas Beckets blod skal ha blitt tatt vare på av munkene. Det ble snart oppdaget at det hadde legende virkning. Det ble blandet med vann og gitt som legemiddel til pilegrimer. Det skal også ha vært en brønn som inneholdt hellig vann. St. Thomas vann og bruken av det som legemiddel er fremstillt en rekke ganger i mirakelvinduene. Det er også funnet pilegrimampuller med Thomas Becket motiv som kan ha innholdt legende vann. En slik ampull er på Bryggens museum i Bergen og ble funnet under utgravninger på Bryggen i Bergen. Ampullen har samme slags ikonografi som en finner i mirakelvinduene i Canterbury Cathedral som viser helbredelsesmirakler. [3]


Pilegrimsampull fra Canterbury

Referanser

  1. Pegelow, Ingalill; Helgonlegender i ord och bild, Stockholm 2006
  2. Bibel.no
  3. Blick, Sarah Comparing Pilgrim Souvenirs and Trinity Chapel Windows at Canterbury Cathedral,Mirator Syyskuu september 2001, side 3

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Thomas Becket.

Commons

Commons har multimedia
for Thomas Becket.