Tidlig kristen arkitektur
Tidlig kristen arkitektur ble oppført i perioden som ligger mellom senantikken og den bysantinske og perioden overlapper dem dem. Det har også vært vanlig å inkludere perioden i den bysantinske. derfor finner en de samme monumentene både i verk om bysantinsk kunst og i monografier som bare handler om tidlig kristen kunst. Vanlig datering er ca.200 til ca 500. Det er lite som kan kalles kristen arkitektur før år 200, og etter år 500 dominerer den bysantinske arkitekturn.
En viktig bygningstype er basilikaen som en overtar fra romersk arkitektur og gies et kristent innhold.
Kirker
Konstantin I, var den første romerske keiser som anerkjente kristendommen og innførte religionsfrihet i vestromerriket (313). Dette var en verdenshistorisk begivenhet. I år 330 flyttet han den keiserlige residens til Bysants og døpte byen Konstantinopel. Denne anerkjennelsen av kristendommen førte med seg strukturendringer på nær sagt alle områder, fra det enkelte menneskets moralske og religiøse liv til de ytre uttrykk for omveltningene, slik de kom fram i billed- og byggekunst.
Da Konstantin ble enehersker i 312, inngikk han en overenskomst mellom pavestolen og statsmakten. Han ga kirken frihet til å forkynne sitt budskap sammen med visse privilegier. Ved å innføre kristendommen som statsreligion og utnevne biskopene til keiserlige embetsmenn, håpet han at det ville virke som en samlende faktor i det store Romerriket. Han var ikke selv kristen på dette tidspunktet. Keiseren satte i gang et storstilt byggearbeid for å synliggjøre kristendommen som statsreligion. Han bygget fantastiske kirker og plasserte dem på kristne kultsteder som Peter og Paulus gravsted i Roma, og Jesus fødested i Betlehem.
Man kunne ikke bygge kristne gudshus med templer som forbilder. Det kristne gudshus skulle huse menigheten og ikke kultbildet, og man måtte finne forbilder et annet sted. Oldtidens forsamlingssaler var basilikaen. De ble brukt som forbilder da man skulle bygge de første kristne kirker og var nøye tilpasset to funksjonelle krav; den gudstjenestelige og den embetsmessige. Biskopen skulle mottas med applaus, så man trengte en mottakelsesplass foran bygningen, det ble kirkens atrium. Biskopen skulle gå i prosesjon inn i kirken, derfor laget man en prosesjonsgang i midten. Menn og kvinner plasserte seg i hvert sitt sideskip. Biskopens plass var bakerst i koret. For å lokke til seg ikke-kristne ble basilikaene bygget store og praktfulle f. eks. den gamle St. Peterskirken i Roma, basilika med atrium.
Det fantes to kirkelige hovedtyper, den første er som nevn basilikaen, den andre er sentralbygget, eller sentralkirken. Dette var kirker som under sin kuppel gjerne omsluttet dåpsbrønnen, helgengraven eller kirkens relikvier. Kirker med denne formen blir ofte omtalt som Baptisterier, noe som henleder til dåpshandlingen.
Eksterne lenker
Art nouveau | Barokk | Bysantinsk arkitektur | Dragestil | Funksjonalisme | Gotisk arkitektur | Gresk arkitektur | Historisme | Klassisisme | Kritisk Regionalisme | Nygotikk | Postmoderne arkitektur | Renessanse arkitektur | Rokokko | Romansk arkitektur | Romersk arkitektur | Sveitserstil | Tidlig kristen arkitektur |
