Toga

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Toga er en omfangsrik kappe som ble båret som viktigste klesplagg av frie borgere i det gamle Roma. Plagget bestod av ett, stort stykke vevd ulltøy, opptil 5-6 meter langt og 2-3 meter bredt, som ble drapert rundt kroppen. Togaen liknet grekernes himation, men var mye større. Romerne fikk plagget fra etruskerne. Det ble opprinnelig brukt av av begge kjønn, men fra 200-tallet f. Kr. bare av menn, båret som vanlig drakt under keisertida. Etter hvert ble togaen avløst av pallium, et firkantet ytterplagg. Da ble togaer, som var både kostbare og tildels upraktiske, bare båret av regjeringsmedlemmene.

Fargen på togaene, og hvordan de ble drapert, markerte sosiale forskjeller etter strenge regler. Gutter før puberteten bar togaer med purpurrød kant. Folk fra lavere samfunnsklasser og i sorg bar mørke togaer, ellers var de hvite for voksne. Hvite togaer med brede purpurkanter var forbeholdt senatorer, skarlagenrøde togaer var forbeholdt en imperator, en general som hadde utvidet rikets grenser og vunnet minst en stor kamp som ledd i utvidelsen. Foruten seierherrer hadde bare eiendomseiere lov å bære fargede togaer.[1] Togadraperer var et eget yrke.[2]

Togaene ble båret over en tunika av lin, et plagg som tilsvarte grekernes kiton. Frie romere kunne bare bruke tunika uten toga hjemme.

Se også

  • Himation, drapert kappe av et firkantet tøystykke, båret av kvinner og menn i det gamle Hellas

Referanser


Commons

Commons har multimedia
for Toga.