Torgallmenningen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Torgallmenningen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Torgallmenningen
Foto: Nina Aldin Thune

Torgallmenningen er en gate og plass, eller rettere sagt allmenning, i Bergen sentrum. Den strekker seg fra Torget i øst til Olav Vs plass i vest. Fra Strandgaten og vestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste møteplasser. Gaten var, som alle andre allmenninger i Bergen, opprinnelig en branngate, denne planglagt etter bybrannen i 1582. Fra 1660 het den Vågsallmenningen, og den fikk dagens navn etter bybrannen i 1702. Plassen fikk i stor grad dagens utforming etter bybrannen i 1916.

Historie

Etter bybrannen i 1561 begynte man i Bergen å anlegge brede allmenninger som skulle hindre fremtidige branner å spre seg. Da det meste av Vågsbunnen ble ødelagt etter en ny brann i 1582, ble området, som den gang ble kant «På Stranden», regulert med en bredde på 70 alen. Sitt nåværende navn fikk Torgallmenningen etter brannen i 1702. Fra 1870-årene og fremover mot århundreskiftet ble det langs gaten reist bygårder i 5-6 etasjer som gav Torgallmenningen et kontinentalt storbypreg. Fasadene bar preg av en noe overlesset dekor med tårn og spir i historisme.

Under brannen i 1916 ble hele området ødelagt. Natten mellom 15. og 16. januar 1916 brant store deler av området mellom Vågen og Engen, i alt 380 bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Dette førte til en reguleringskonkurranse om hvordan det nye sentrum i Bergen burde bli. Konkurransen ble vunnet av Albert Lilienberg 1879–1967 med Georg Jens Greve 1884–1967 på andre plass. Disse to ble gitt oppdraget med å utforme det nye sentrum. For Torgallmenningen ble det utlyst en egen konkurranse i 1918, som ble vunnet av Nils W. Grimnes og Egil Haanshus. Grunneierne forkastet forslaget.

Finn Berner

Finn Berners planforslag for Torgallmenningen

Oppdraget med å tegne Torgalmenningen ble gitt til Finn Berner 1891–1947. Finn Berner hadde sin utdannelse fra arkitektavdelingen ved NTH Trondheim. Etter at han i 1915 var ferdig hadde han opphold i blant annet England og Frankrike. Han hadde sin egen arkitektpraksis i Bergen fra 1920 til 1927, og ble etter dette professor i monumental arkitektur ved NTH.

Berner valgte å gi fasadene et nyklassisistisk uttrykk preget av 1920-årenes klassisisme. De fleste bygningene er i 6 etasjer med tilbaketrukket loftsetasje. Fasadene er holdt i glattpusset tegl; søyleganger forsterker det monumentale preget. Berner har ytet en betydelig innsats for norsk monumental arkitektur i klassisismens ånd. Foruten fasadene på Torgallmenningen har han tegnet Telegrafbygningen i Bergen, men denne sammen med Anton Kielland. Berner var formann for skjønnhetsrådet i Bergen fra 1923 til 1927.

Plassen med bygningene rundt, er et hovedverk i norsk klassisisme, og regnes for å være et av de flotteste byrom i Norden.

I 1950 ble Sjøfartsmonumentet av billedhuggeren Dyre Vaa avduket på gatens høyeste punkt. I 1999 gjennomgikk gaten en fornyelse ved prosjektgruppen Next to Nothing, og fikk bl.a skiferdekke.

Søyler

Søylene på Torgallmenningen
Foto: Nina Aldin Thune

I 1999 ble Bård Breiviks søyler satt opp på Torgallmenningen og de var innkjøpt av Bergen kommune for 4,8 millioner kroner. Bakgrunnen var at en ønsket å oppruste byrommet. Det hadde før dette vært en rekke arkitektkonkurranser og planer som ikke hann blitt gjennomført. Søylene begynte å slå sprekker da de ble boret i for å gjøres sterke nok til å bære glasstaket. Etterhvert fikk alle de 24 søylene gjennomgående sprekker.

I 2005 fremla Breivik en ny metode som kan forhindre sprekkdannelser i nye søyler.

Se også

Litteratur

  • Ihlebæk, Oscar; Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
  • Nordhagen, Per Jonas; «Between Sitte and the City Beatiful», Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd, Trondheim 1988
  • Nordhagen, Per Jonas; «Sentrum Reguleres 1850 - 1990», Bergen Byplan Historie Visjon og Virkelighet, Bergen 1990
  • Nordhagen, Per Jonas; «Torgalmenningens Historie Med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916 Brannen», Bergen 1992
  • Thune, Nina; Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, byplan og byggestil pdf, Mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB

Eksterne lenker