Urtemotiv

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Urtemotiv er et av de ikonografiske motivene som er brukt i apotek

Urter har vært brukt som medisin fra de tidligste tider. I antikken skal Asklepios ha blitt lært opp i bruken av legende urter av kentauren Chiron, og denne kunnskapen skal være videreført til senere utøvere av legekunsten. Et av de mest brukte ikonografiske motiver i apotekene er plantemotivet. Det finnes i en eller annen form i flere land, og det er også et av de motivene som er blitt tatt opp igjen på 1990-tallet.

De første beskrivelsene vi kjenner av planter og oppskrifter på bruk av dem, stammer fra antikken. Viktig i denne sam- menhengen er Theophrastus' bøker som på engelsk heter «Enquiry into Plants» og «On the Causes of Plants». Begge verkene består av flere bøker og er et forsøk på å klassifisere planter. Theophrastus levde fra ca. 370 til ca. 288 f. Kr. og arbeidet sammen med Aristoteles.

Gjennom tidene ble det gjort en rekke slike forsøk på å klas- sifisere planter. Vi vet ikke hvor mange av bøkene som hadde illustrasjoner, for i de fleste tilfellene er det bare teksten som har overlevd. På engelsk er det vanlig å bruke betegnelsen herbal både om bøker som inneholder navn og beskrivelser av planter generelt, og om samlinger som beskriver plantenes medisinske egenskaper. På norsk vil bøker som beskriver plantenes medisinske egenskaper, bli kalt urtebøker, mens ordet herbarie eller herbarium er brukt på botaniske verk og bøker som inneholder pressede planter.

De tidligste bøkene var ment som en guide for å finne de rette plantene. De prøvde i begynnelsen å avbilde plantene så naturtro som mulig. Bøkene ble ofte kopiert, og alle var ikke like dyktige i dette faget, så etter hvert ble bildene mer deko- rasjoner enn illustrasjoner til teksten. Med renessansen kom en tilbakevending til naturalismen. På 1700-tallet vender en blikket fra plantenes nyttige funksjon til den mer artistiske. Vi får plantemalere, men samtidig finner vi også nøyaktig illustrerte botaniske bøker.

Apotekarkitektur
Apotekinteriør: Offisin | Fondvegg | Skranke | Selvvalg | Reseptur | Laboratorium | Defektur
Arkitekturelementer: Kapitél | Søyle | Bue | Hvelv | Portal | Kuppel
Dekorasjon: Glassmaleri | Tympanon | Skulptur | Ikonografi | Ikon | Kors | Krusifiks | Urtemotiv | Gudemotiv | Apotekdyr | Apotektekniske motiv
Helgener, personer: Kosmas og Damian | Asklepios | Hygiea | Hippokrates | Galen
Apotek: Svaneapoteket i Oslo | Svaneapoteket i Ålesund | Svaneapoteket i Bergen | Løveapoteket i Bergen Røros Apotek | Storfjord Apotek, Stranda | Carl Berner Apotek | Harstad Apotek | Apoteket Hygiea i Oslo | Land Apotek, Dokka | Apoteket Nordstjernen i Ålesund |
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Hovedartikler: Apotek | Apoteket, en møteplass med historie?
Diverse: Farmasihistorie.com