Uvdal stavkirke
| Uvdal stavkirke | ||
 | ||
| Uvdal (2005) Jpfagerback | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Etter 1168 | |
| Endringer: | 1300-tall skipet forlenget, 1684 nytt kor, 1723 korsarmer, 1819 sakresti | |
| Kirkegård: | I bruk fram til 1893 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | Stavverk | |
| Materiale: | Tre | |
| Skip: | Opprinnelig enskipet midtmastkirke | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | 1656 | |
| Døpefont: | 1750 i tre dåpsfat i tinn | |
| Alter: | Altertavle opprinneig 1656 overmalt på 1700-tallet nattverden | |
| Diverse: | Utvendig panelt i 1760, nå museumskirke eiet av Fortidsminneforeningen | |
 | ||
Uvdal stavkirke står i Uvdal i Nore og Uvdal kommune i Numedal, Buskerud. Den var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke av midtmasttypen, men ble senere utvidet til korskirke. En vanlig datering av kirken har vært til slutten av 1100-tallet.
Kirkebygget
.jpg)
Tømmeret i kirken er årringdatert til 116812 Den må derfor være bygget i tiden like etter dette. Dette vet man fordi tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Den er siden ombygget og utvidet flere ganger.
En arkeologisk undersøkele gjort i 1978/1979 under gulvene i skip, kor og sakristi avdekket spor etter minst ett eldre bygg på stedet, trolig ei eldre stolpekirke.3 I et av stolpehullene ble det gjort et myntfunn som er datert til perioden like etter år 1100. I skriftlig materiale er den nevnt første gang i 13274
Kirkene i det 12. århundre var små og ble derfor gjerne utvidet, både før og etter reformasjonen. Uvdal stavkirke fikk utvidet skipet mot vest alt i middelalderen, samtidig som apsiden ble fjernet og erstattet av en rett avkuttet forlengelse av koret. En ekstra midtmast ble også tilført på denne tiden. I 1684 ble også koret revet og et nytt oppført i samme bredde som skipet. I perioden 1721–1723 ble kirken også utvidet med korsarmer av stavverk, samtidig som det ble bygd en ny takrytter over krysningspuktet mellom skip og korsarmene. Det laftede sakristiet på korets nordvegg ble oppført i 1819.
Vestportalen er prydet av utskjæringer med bladranker og dragesymbolder. Dekoren omfatter også en norsk versjon av sagnet om Orfevs - helteskikkelsen Gunnar som spiller harpe i ormegården. I våpenhuset står det også en portal med utskjærte bladranker av middelaldertypen. Den kan opprinnelig ha stått i korskillet.
Eksteriør
Kirken fikk utvendig panel i 1760. Ny spon ble lagt på takrytter og de værutsatte takflatene i 2003, samtidig som resten av taket ble punktutbedret. De værutsatte flatene var sist restaurert i 1960.
Interiør
Stavene som har opptatt korveggene er dekorert med utskjærte masker som antas å være opprinnelige. Også den eldste midtmasten har et utskjært kapitél med rankedekor. I 1624 ble det dessuten installert benker med utskjærte vanger i skipet.
Kirken er omfattende dekorert innvendig, antagelig utført i 1656 (i de eldste delene av kirken) og under utvidelsen i 1684. Tverrarmene ble trolig dekorert med rokokko-ornamenter under utvidelsen i 1721–1723.
Innvendig er deler av det middelalderske bordgulvet bevart. Kirken har flat takhimlig i da, men det er usikker om den hadde det fra begynnelsen av. Vestgalleriet i skipet har utskjært rankedekor som kan stamme fra et lektorium det er funnet spor etter foran koråpningen. Dette kan ha sammenheng med utvidelene i middelalderen.
Også en døpefont av tre og et romansk krusifiks hører til kirkens middelalderinteriør. I Oldsaksamlingen oppbevares det dessuten et krusifiks av forgylt kopper og emalje] som stammer fra denne kirken. Krusifikset er trolig gjort i Limoges i Frankrike.
Annet
Kirkegården og kirken var i daglig bruk frem til 1893. Den er nå museumskirke og tilhører i dag Fortidsminneforeningen.
Atkomst
Uvdal stavkirke ligger et stykke opp i den nordlige dalsiden. Langs riksvei 40 gjennom Uvdal, ca. 6,5 kilometer vest for Rødberg, er det skiltet opp mot stavkirken. Etter rundt en kilometer oppover ligger stavkirken på høyre side.
Referanser
- 1 Riksantikvaren (Uvdal stavkirke)
- 2 Sivilarkitekt, Dr. ing. J. H. Jensenius (Stavkirke.org)
- 3 Arkeologiske utgravninger utført av Riksantikvaren ved sivilarkitektene Dr. ing. H. Christie og Dr. ing. J. H. Jensenius
- 4 Ola Storsletten, En arv i tre, 2. opl. 1997, s. 108, ISBN 82-03-22006-1
Eksterne lenker
- Uvdal stavkirke, Riksantikvaren
- Uvdal stavkirke i Stavkirke.org
- Uvdal stavkirke i Fortidsminneforeningen
- Video Youtube
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
