Vågsberg

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°55′52,80″N 5°2′58,81″Ø

Vågsberg.
Kart: Kart i skolen
Vågsberg.
Kart: Kart i skolen
Vågsberg.
Foto: Kart i skolen
Vågsberg 1925.
Foto: Utlånt av Roald Bøe, Vågsvåg
Vågsberg, sett fra syd 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Situasjonskart.
Tegning: Kystmuseet i Sogn og Fjordane

Vågsberg eller Vågsberget et handselssted som ligger i Sogn og Fjordane ved innløpet til Vågsfjorden og ikke langt fra de tidligere rike fiskefeltene, blant annet Torskangenpollen. Bruket ligger for seg selv helt nede ved sjøen.
Vågsberg er det mest intakte av kremmerleiene på Vestlandet fra forrige århundre.

Historikk

Vågsberg har vært kremmersete fra 1600-tallet. I 1757 heter det om Vågsberg at kremmerleiet "Er fornøden for almuen især vinters tider hvor een stor del Bønder hensøker at fortiene deres Skatter og Livs ophold med Fiskeri".
På midten av 1700-tallet var kremmerleiet i Måløy og Vågsberg en stund eid av samme person. Fra 1777 var det Peder Pedersen Tonning som drev Vågsberg som eneeier. Ved siden av handel drev han også gjestgiveri. Han deltok også aktivt i fisket og hadde en mengde større og mindre båter og en fullt utrustet bomseiljekt.
Ved siden av dette drev han vanlig gårdsbruk som i 1811 hadde:

  • 14 kyr,
  • 8 kviger
  • 4 okser
  • 20 sauer
  • 6 lam
  • 7 geiter
  • 4 killinger
  • 2 griser
  • 1 hest

I 1812 kjøpte Hans Brunchorst stedet. Etter ham kom der andre som drev stedet godt. Handelen på Vågsberg tok slutt rundt 1900. I 1925 er skipsreder Jakob Kjøde eier av stedet. Han bygger ut fabrikkanlegg og sildemottak. Omkring 1970 tok Vågsøy kommune over forvaltningen av stedet.
I de senere år har anlegget har vært under restaurering under ledelse av Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Rita H. Andal har drevet stedet som har vært brukt til selskaper, representasjon, kulturarrangement, kurs og utstillinger.

Bygninger

Hovedbygningen er er bygd omkring 1810. Den har halvannen etasje i hele sin lengde, ark og symmetrisk fasade. Foran denne står kramboden, drengestuen og eldhuset, som alle er fra 1800-tallet. På østsiden av våningshuset er det anlagt hage med steingjerde rundt. Bak hovedbygninge står løen og fjøset.

Anlegget besto opprinnelig av:

  • A. Hovedbygning
  • B. Eldhus.
  • C. Krambod.
  • D. Sjøhus.
  • E. Drengestue
  • F. Stabbur
  • G. Driftsbygning.




Billedgaleri

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 3 Sogn og Fjordane. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1980.
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.
  • Kari Midtgård Råsberg, Kavringen, Fjordenes Tidende, Måløy 2010.11.29.

Eksterne lenker