Værnes kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°27′15,091″N 10°57′17,071″Ø

Værnes kirke
2009 03 16 Trondheim,Skatval, Mære, Værnes 3169711.jpg
Værdal Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  ca 1100
Endringer:  restaurert 1400, 1877 Christian Christie, 1959-1966 Erling Gjone
Kirkegård:  har kirkegård
Arkitektur
Teknikk:  mur
Materiale:  stein
Mål:  Utvendig lengde 41m, skip 24x14m, kor 9x9m, tårn 8x8m
Tårn:  Vesttårn
Portal:  Nordportal med tympanonfelt med en løve, sørportal med en stor løve som er i ferd med å spise et menneske.
Kor:  Rett avsluttet kor
Skip:  Rektangulært skip
Kirkerommet
Prekestol:  av Johan Biltsnider fra 1623
Døpefont:  Døpefont i kleberstein fra 1900
Alter:  Steinalter fra middelalderen, altertavle av Søffren Oellssen fra 1639
Diverse:  «Værnesstolen» fra 1685 er skåret antagelig av Marcus Nielsen Gram. Kopi av kvinnelig helgesstatue i tre.
Commons-logo.png
Værnes kirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Værnes kirke bilder på kunsthistorie
Grunnplan
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Interiør
Foto: Nina Aldin Thune
Værnesstolen
Foto: Nina Aldin Thune
Prekestol
Foto: Nina Aldin Thune
Altertavle
Foto: Nina Aldin Thune
Døpefont
Foto: Nina Aldin Thune

Værnes kirke er en langkirke fra omkring 1100 i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Kirken er en middelalderkirke i stein og har 320 plasser. Den romanske kirken er bygd ca. 1080-1100 og er antakelig en av de eldste i Norge. Værnes kirke ble restaurert av Christian Christies i 1877 og under ledelse av Erling Gjone 1959-1966.

Kirken er murt av lokal sandstein, og er kalkpusset. Den har tårn i vestenden, men det er bare inngang til tårnet inne i kirken. De mest fremtredende inventar delene er den barokke altertavlen fra 1639 og Værnesstolen fra 1685. Ellers har kirken Værnesløven ved sørportalen, et gravminne fra 1200-tallet med en avbildning av Olav den hellige, og de mange utskårne bjelkehoder i overgangen fra vegg til tak. Taket over koret i kirken kan være en av de eldste bevarte takkonstruksjonene i Norge. Under sakristiet fra 1506 og under tårnfoten er det anlagt private gravkammer.

Historie

Værnes kirke er bevart nesten intakt fra middelalderen. Den ligger på en moreneterrasse, som hever seg litt over den flate dalbunnen nederst i Stjørdalen. her ligger også den gamle storgården Værnes, og her var før en mengde storgårder fra førhistorisk tid. I middelalderen var Værnes sentrum og tingsted i Værdalfylket.

Eldste omtale av kirken er ved presten i 1391 («Sighwalðr Jonsson prester a Varnese») . Kirken på Værnes prestegård er en steinbygning med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor og med tårn i vest. Kirken ble påbegynt trolig kort før 1100, korpartiet sto ferdig ca. 1140, skipet med tårnfot og under tak ca. 1200, mens et sakristi ble bygd til på korets nordside i 1506/07.

Ved en byggekampanje noe inn på 1200-tallet ble tårnet forhøyet med to etasjer, vinduene i koret og skipet ble utvidet innvendig, og trolig ble tårnfoten hvelvslått samtidig. Med unntak for et hvelv i tårnfoten er all bygningsstein, også kvaderen, lokal eller fra brudd i inn-Trøndelag.

I 1589 var Værnes hovedkirke i Stjørdalen prestegjeld med kirkene på Skatval, Hegra og Lånke som anneks. Kirkene på Auran, Fløan og Skjelstad ble samtidig bestemt nedlagt. Også i 1774 var Værnes hovedkirke med de samme annekskirker, samt i tillegg kirken på Kirkeby i Meråker som var blitt gjenoppbygd tidlig på 1600-tallet.

Eldste omtale av et prestebol til Værnes kirke er i 1589, og i 1661 var halve Værnes prestegård og den andre halvparten fogdegård. Det forhold at avtalen med biskop Aslak under visitas 28. januar 1433 om Mikkelkorn ble undertegnet apud ecclesiam Warnes' , antyder at et prestebruk er blitt opprettet først ved reformasjonstiden. I følge Gjone var Værnes kirke trolig viet Sta. Margareta. Grunnlaget for en slik slutning er at denne helgen er avbildet på det seglet som Stjørdalsbøndene anvendte i 1344.

Mot kirken fra nordvest løper Kirkevegen, og fra kirken mot Prestmoen i øst løper Prestmovegen. På grunnlag av de eldre topografers opplysninger samt arkeologiske utgravninger på 1900-tallet er det klart at Værnes kirke er blitt reist inne i, eller i kanten av et stort og rikt gravfelt fra eldre og yngre jernalder. En arabisk sølvmynt fra 944-45 ble funnet på kirkegården tidlig i forrige århundre, og da golvet i kirken ble ombygd i 1961 ble det funnet i alt 182 mynter med et dateringsspenn fra ca. 1180 til 1872. Av gravfeltet er det i dag kun en mellomstor gravhaug tvers av veien for kirkegårdsmuren på kirkens nordside som er bevart.

Byggefaser

Antakelig har det stått en trekirke på Værnes før steinkirken ble bygget. Inntil kontrolltårnet på flyplassen ble bygget var kirken bygdas høyeste bygning. Under Den andre verdenskrig var det nær på at tårnet ble revet fordi den lå i veien for innflygingen. Årringsdateringer av kirkens originale takverk og innmurte tredelen tyder på at kirken kan ha blitt bygget i fem faser. Kortaket er fra 1143, mens skipets østre del fikk tak i 1149. Resten av skipet hadde tak i 1161. Nedre del av tårnet til like over hvelvet kan ha stått ferdig mellom 1161 og 1185 da etasjeskillet i nivået over tårnhvelvet er datert. Det er sannsynlig at tårnet sto ferdig i full høyde omkring 1190. Spor i murverket kan tyde på at trekirken sto på samme stedet som steinkirken ble reist slik det er påvist på Mære kirke.

Kirken fikk sakristi på nordsiden av koret omkring 1506, og omkring 1700 bygde den daværende eieren av Værnes gård, generalløytnant Georg Christian von Schultz, et privat gravkammer til seg og sin familie under sakristiet. Det antas at det har vært våpenhus ved kirken fra middelalderen, men den første sikre dateringen er at et nytt våpenhus ble oppført i 1683. Musthuset på kirkegården ble bygd i 1792 som gravkapell for kanselliråd Erich Must og hans familie. I 1870-åra ble sju personer som lå her, gjenbegravd på kirkegården, og Musthuset brukes i dag som bårehus.

Restaureringer

Kirken ble overtatt av menigheten i 1865, etter 240 år med private kirkeeiere. Etter dette gikk en igjennom kirkerommet og begynte den første restaureringen. Arkitekt Christian Christies restaurering i 1877 hadde et dobbelt formål, dels skulle kirkerommet gjøres funksjonelt for menighetens bruk, ved at de lukkede kirkestolene ble fjernet og nye benker ble satt inn. De nye, åpne kirkebenkene var uten navn og eierskap, og bidro til en demokratisering av kirkerommet. Christie ønsket også å fremheve kirkens romanske middelalderpreg, og fjernet derfor mye av det nye etter-reformatoriske inventaret som hadde kommet inn i kirken på 1600- og 1700-tallet.

Erling Gjones nye restaurering i årene 1959–1965 reverserte mange av Christies grep. Inventaret, som Værnesstolen, ble returnert, og kalkmaleriene ble hentet fram. Det visuelt mest slående grepet var at Gjone fjernet himlingen, slik at det middelalderske takverket ble synlig igjen etter flere hundre år.

Ved restaureringen i 1959–1965 ble det funnet i alt 182 mynter i grunnen under gulvet, fra tidsrommet 1160–1873. De fleste var fra middelalderen. En forgylt fingerring av sølv fra første halvdel av 1200-tallet som ble funnet samtidig, kan ha tilhørt en geistlig. I 1813 ble det funnet en kufisk sølvmynt fra 900-tallet i kirka.

Omtaler

Kirken ble beskrevet av presten Børre Rachløw rundt 1770 og av Gerhard Schøning i hans Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 (1778). Rachløws beskrivelse ble sitert av Schøning, men ble ellers publisert langt senere. Senere er kirka beskrevet av Lorentz Diderik Klüwer i 1823, Nicolay Nicolaysen i 1860,] Victor Ruprich-Robert i 1889, Friedrich Sessselberg i 1897, Harry Fett i 1909, Johan Meyer i 1925, Erling Gjone omkring 1960, Martin Blindheim om skulpturene i 1965, Peter Anker i 1981, Arne Berg om sakristiet i 1984, og Ola Storsletten i 1993. Høsten 2015 ble det arrangert et «grubleseminar» i Stjørdal, som samlet 14 fagfolk innen kirkehistorie, middelalderske byggeteknikker, kunst og kultur. Seminaret førte til en bokutgivelse i 2016, og til en ny, sikrere datering av

Bygningen

Værnes kirke har rektangulært skip, lavere og smalere, rett avsluttet kor og vesttårn. Den er en langkirke i stein. Kirken er murt av bruddstein av lokal sandstein. Murene er murt som kistemur med en kjerne av grov stein og mørtel mellom regelmessig murverk i fasaden. Relieffer, skulturer, gesimser og hjørnekvadre er hugget av klorittskifer. Klorittskiferen kom trolig fra Nidarosdomens brudd i Trondheim. Trappetrinnene i tårnet er hugget av kleberstein, muligens ved domkirkens bygghytte i Trondheim. Den har et forholdsvis høyt vesttårn, og koret i øst er rett avsluttet. Sakristiet nord for koret har møneretning vinkerett på korets og skipets møneretning.

Skipet har sørportal som hovedinngang og dessuten en smal nordportal samt en vestportal mot tårnet som imidlertid ikke selv har vestportal. Koret har en portal i sør. Skipets nordportal og korets sørportal har interessante steinfigurer. Koret har vinduer på sør-, øst- og nordveggen, hvilket ikke er uvanlig i Trøndelag. Skipet har vinduer på begge langvegger. Et tilbygg på sørsiden er fra 1983 og dekker over et tidligere våpenhus i tre.

Portaler

Kirken har ikke inngang gjennom tårnet i vest, men i skipet er det inngangsportaler både i sør- og nordmuren. Sørportalen i skipet har alltid vært hovedinngang til kirken. Den er dekorert med en uvanlig skulptur: Et høyt relieff av en løve som er i ferd med å sluke et menneske. Bare den ene foten stikker ut av løvens gap. Løven hører til en kunstnertradisjon som strekker seg ned gjennom Rhindalen og helt til Lombardia. I Sør-Skandinavia er det utført lignende løver tidlig på 1100-tallet.

Tårn

Tårnets klokkeetasje er påbygd tidlig på 1200-tallet. Samtidig ble det laget ribbehvelv i tårnfoten, som tidligere kan ha blitt brukt som dåpsrom, eller baptisterium.

Tårnet i kirkas vestende ble bygd på ustabil grunn, og hellet etter hvert stadig mer vestover. Setningen i tårnet trakk med seg vestre del av langveggene slik at det oppsto sprekker. I nordveggen har sprekken vært forsøkt pusset over, men åpnet seg på nytt. Isørveggen er den skjult bak våpenhuset. Omkring 1250 ble den øverste delen av tårnet – ned til kirkeskipets mønehøyde – revet ned, og erstattet med en tynnere mur som var helt i lodd. De nye lysåpningene/vinduene i tårnet fikk kløverbladlignende buer i gotikk. Tårnet har bare inngang fra kirkerommet. Rommet i tårnfoten var sannsynligvis tiltenkt en sentral funksjon. Det er ikke sikkert at det ble brukt som dåpsrom i kirkens tidligste år, men man vet at det ble brukt slik på 1700-tallet. Tårnet fikk nytt tak, med dagens barokke løkkuppel, i 1770. Det var det tredje taket på tårnet i løpet av 1700-tallet. Tårnet på Værnes kirke fikk nytt kobberdekke i 2018 og råtne takbjelker ble byttet.

Under gulvet i tårnfoten finnes et murt gravkammer på 3,5 x 3,5 meter, bygd for eierne av Reppe gård i Lånke. Ved restaureringen i 1877 ble det påvist åtte kister her.

Interiør

Skipet i Værnes kirke er et av de mest imponerende middelalderske kirkerom. Kirkerommet har åpne takstoler, og takspennet er 11 meter i bredden. Taket i skipet holdes oppe av 20 sperrebind av tre som er originale fra da kirken ble bygget på 1100-tallet. Takhøyden i skipet er 18 meter. Et av sperrebindene har merker etter nagler og tjære som viser at dette var den midlertidige veggen mellom de to byggetrinnene i kirkeskipet, i årene 1149–1161.

Under takstolene er det malt draperier på veggene. Disse er fra 1700-tallet da skipet fikk flat himling som skjulte takstolene. Dette er siden fjernet. Av middelalderrester på veggene ellers er innvielseskors, opprinnelig tolv, men flere er tildekket av en rekke kalklag, samt runeinnskrifter på korveggen. Korbuen var opprinnelig smalere, men ble på 1600-tallet utvidet til hele korets bredde. På hver side i skipet er nisjer til sidealtre. Baldakinene som stod her, er fjernet, men på mariaalteret i nord er en liten statue i tre. Alteret på sørsiden var viet til Olav den hellige. Hovedalteret kan være opprinnelig, men ble muligens utvidet på 1600-tallet da kirken fikk ny altertavle. Prekestolen er fra 1623 og baldakinen fra omkring 1650. På samme tidspunkt fikk stolen påmalt evangelistbilder, og den bærer Kristian IVs monogram.

Takstoler

Takstolene er opprinnelige, og det vel 800 år gamle taket har et spenn på hele 11 meter og er enestående blant bevarte tak fra middelalderen. Årringsdatering daterer taket over koret til perioden 1141 til 1143. Trevirket fra skipet er omtrent like gammelt som det i koret, altså 1140-tallet. Den ene prøven var fra et tre som ble felt i årene rundt 1142. Den andre fra vinterhalvåret 1148–1149. Takverket i kirka hviler på murremmer som er innmurt øverst i murkronen, åtte meter over gulvet. Disse blir holdt sammen av 40 stikkbjelker. Hver av bjelkene stikker 30-40 cm inn i kirkerommet. 39 av bjelkene har beholdt sine opprinnelige utskårne hoder, mens ett av hodene har gått tapt. Slike bjelkehoder er også kjent fra Mære kirke, Alstadhaug kirke, Kinn kirke (Flora) (tapt), Hvaler kirke (ett hode, utvendig) og Hustad kirke. Hodene sees i sammenheng med konsollfigurer og annen mindre skulptur i Nidarosdomen. Ettersom kirkeskipet er bygget i to faser, er også bjelkehodene laget i to faser. De yngste bjelkehodene i den vestligste delen av kirken er enklere og mindre varierte i utformingen enn de østlige hodene. Utskårne bjelkehoder er kjent fra flere steder i Europa gjennom middelalderen, men hodene i Værnes kirke er den eldste og best bevarte romanske serien.

Motivene i de 39 bevarte hodene er mannshoder, dyrehoder, mannshoder med dyretrekk, hundehoder, kattehoder, et dyrehode med et mannshode i kjeften, og et fuglehode med en kule i munnen. Et særtilfelle er nr 6-8 på nordveggen: et mannshode med to hender som griper om hver sin orm. Selv om motivkretsen virker fremmed i dag, har den antagelig sin forklaring i middelalderens kristne bildespråk og særlig de moralske bestiariene med sine allegorier.

Sidealtre

I skipet er det to sidealtre. Mot nord er et alter som har vært viet til Maria. På alteret står en treskulptur. En har antatt at den var av Margaretha som er var kirkens skytshelgen, men nyere forskning viser at det muligens er Katarina. Margarethas alter må ha stått lengre vest i kirken.

Mot sør er det et alter viet til St. Olav. På alteret ligger en bibel. Under alteret er en stein som viser en av de eldste fremstillingene av Olav. Under han kneler en bonde. Steinen ble funnet i kirkens murer.

Innventar

Værnesstolen

«Værnesstolen» er en lukket kirkestol i tre i to etasjer, på nordsiden av koret. Den er skåret i 1685, antagelig av Marcus Nielsen Gram. Den ble satt opp av den daværende eieren av Værnes gård, generalløytnant Georg Christian von Schultz.

Den barokke stolen har utskåren rankedekor og bildemotiver fra Det nye testamentet. De ni bildene på de nederste panelene i stolen er malt etter kobberstikk i Matthäus Merians bildebibel fra 1630. De viser ni scener fra Jesu liv: fødsel, dåp, nattverden, Getsemane («anfægtelse»), møtet med Pilatus («domfellelse»), piskingen («huudstrygelse»), korsfestelsen, begravelsen og oppstandelsen. Bildene er innrammet av bruskornamentikk drapert som scenetepper. Den øverste raden av paneler er dekorert med utskåret treverk i bruskbarokk, slik at det er mulig å se ut mellom ornamentene mens man samtidig er delvis skjermet for innsyn. I dag er det et åpent felt midt i dette gitterverket, men opprinnelig var alle feltene lukket med utskåret treverk. Noen av feltene kunne skyves tilside.

Øverst på kirkestolen, på gesimsen, er det utskårne hoder, og våpenskjoldene til Georg von Schultz og hans kone Anna Sofia von Hoven. Rundt gesimsen står en tekst som går rundt hele kirkestolen: «Hans Kongl. Majestet til Dannemark og Norge Velbetroede og Obriste Velbaarne Georg Christian von Schultz og Velb. Frue til Vestnæs og Værnes Anna Sophia von Hoven samt deris begges Arvinger og Descendenters Kirkestol.»

Prekestolen

Prekestolen har relieffer av evangelistene i fyllingsfeltene og er laget av Johan Biltsnider i 1623. Baldakinen fra omkring 1650. Prekestolen ble gitt som gave i 1623 av fogd Svend Andersen. Den har senere, omkring 1650, fått tilføyd figurer med de fire evangelistene, engelen Gabriel og jomfru Maria. Baldakinen over prekestolen ble tatt ned under restaureringen i 1877, og satt tilbake i 1925 etter to års debatt om saken.

Altertavlen

Altertavlen, som er laget av Søren Olsen (Søffren Oellssen) i 1639, som er gitt av fogden Lauritz Stabell på Værnes, er svært rikt utformet med flere bildefelt og utskårne figurer. Den barokke tavlen er preget av Luthersk ikonografi med scener fra det nye testamentet. Midtfeltene nedenfra og oppover viser Nattverden, Getsemane, Korsfestelsen, Nedtakelsen fra korset, Oppstandelsen, Gudstegnet på hebraisk, Elohim, og Kristus i skyen. Korsfestelsen er flankert av Moses og Johannes, og Oppstandelsen er flankert av Paulus og Peter.

Bak altertavlen er det malt draperinger for å gjøre inntrykket sterkere.


Døpefonten

Døpefonten er nyromansk og utført kleberstein i 1900 etter tegninger av arkitekt Christian Christie av Lorents Noteng og Peder Værnes, som begge arbeidet ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Treskulptur

Madonnaskulptur fra Værnes kirke, nå i Vitenskapmuseet Trondheim
Foto: Nina Aldin Thune

Det er bevart tre middelalderske treskulpturer fra Værnes kirke: et krusifiks, en madonnaskulptur og en statue av en kvinnelig helgen. De tre befinner seg i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Krusifikset er av en kronet Kristus, og er datert til 1225–1250 og sansynligvis laget i Trøndelag. Den er skåret i bjørk, er noe skadet og den gjenværende delen er 79 cm lang. En skulptur av Jomfru Maria med Jesusbarnet er skåret i eik, 120 cm høy, og trolig laget i Lübeck på 1490-tallet. En slank, meterhøy helgenstatueer laget i furu, trolig i Trondheim i første halvdel av 1300-tallet I 1965 ble det laget en kopi av den kvinnelige helgenskulpturen, Katarina. Det var treskjæreren Zakarias Nyheim Hansen som laget kopien, og den er en svært tro kopi av originalen. og den står i kirken. Skulpturen ble tidligere ble antatt å skulle forestille helgenen Margareta av Antiokia. Bakgrunnen for denne identifiseringen er at fylkesseglet fra 1344 fremstiller Margareta i kamp med dragen, og at skulpturen i Værnes kirke ved første øyekast kan minne om konvensjonelle Margareta-fremstillingen.

Men dette er neppe er Margareta, som tradisjonelt tråkker på en drage og holder en korsstav i den ene hånden, men heller fremstiller Katarina av Alexandria. Katarina-identifikasjonen stemmer bedre med måten kvinnens armer virker å ha strukket seg rett ut fra albuene; Margareta ville ha holdt den ene armen høyt hevet for å støte korsstaven i dragensgap. Den sammenkrøpne mannen under helgenens føtter skal i så fall tolkes som den romerske keiser Maximian, som etter legenden lot Katarina dø som martyr.[1]

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi