Vadstena klosterkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°27′3,57″N 14°53′27,95″Ø

Vadstena klosterkirke
2013 07 28 Vadstena 142 stitch.jpg
Vadstena, Östergötland, Sverige (2013.07.28.) Foto: Frode Inge Helland
Generelt
Byggeår:  1370 _ 1430
Arkitektur
Periode: Gotikk
Teknikk:  Isodomisk murverk
Materiale:  Sandstein
Takrytter:  Ja
Portal:  Östportaler
Kor:  Rektangulært
Skip:  Hallkirke
Kirkerommet
Prekestol:  tre,
Alter:  Flere
Diverse:  Krusifks, trekulpturer
Commons-logo.png
Vadstena klosterkirke bilder på Commons
Vekten.jpg
Vadstena klosterkirke bilder på kunsthistorie

Vadstena klosterkirke (1370, ferdig 1430) er en treskipet hallkirke med takrytter. Kirken er bygget av lokal kvader-sandsten (fra Omberg) i Vadstena sentrum i Sankt Pers sokn, Östergötland|

Kirkebygningen

Klosteranlegget med klosterkirken.
tegning: Ukjent
Østgavlen med inngangsportalene.
Foto: Frode Inge Helland
Kirkens nordfasade.
Foto: Frode Inge Helland
Vestgavlen med munkekoret.
Foto: Frode Inge Helland

Vadstena klosterkirke hører til de større middelalderkirkene. i Sverige. Den hellige Birgitta etterlot meget detaljerte beskrivelser for bygging av en kirke til dobbeltklosteret i Vadstena. I samsvar med disse begynte man å bygge en stor, treskipet hallkirke, allerede kort tid etter birgittinordenens grunnleggelse. Den er bygget i lokal sandsteinskvader med kopperkledd stteritak, høye, smale gotiske vinduer og kraftige, utvendige strebepilarer. Den er uten tårn, men har i stedet takrytter. Kirkeklokkene henger i «Rødtårnet», noen hundre meter unna, som står igjen etter den tidligere Sankt Pers kirke, «Rødkirken». Kirken er orientert i vest-østlig retning med inngang fra øst og koret i vest. Den har ikke våpenhus og portalene leder direkte inn i sideskipene. Mot vest er et smalere kor, Brødrekoret (eller det såk. Munkekoret) med krysshvelv. Taket i skipet har stjernehvelv som bæres av åttekantetede søyler.

Syd for nordportalen finnes det fem ganske dype, korsformede fordypninger. Ved siden av finnes to kors. Fordypningene og det ene korset er blankslitte. Disse var laget for pilegrimene som hadde vandret langvegs fra for å komme til kirken. De skulle kunne stikke fingrene i fordypningene og kjenne at de endelig var kommet fram til kirken. Lignende hull finnes også i andre kirker, blant annet i Hagia Sofia i Istanbul og fødselskirken i Betlehem.

I klostertiden var det flere ulige bygninger rundt kirken. På kirkens yttervegg kan man se hvordan andre bygningskropper har vært bygget sammen med kirken. Under klostertiden var munkenes og nonnenes hus bygget sammen med kirken. Under messen kunne nonnene gå direkte til et oppbygget galleri inne i kirken

Historie

Grunnriss av kirken.
Tegning: Frode Inge Helland etter Ove Hidemark
Den hellige Birgitta. Treskulptur av eik. Nordtysk arbeid fra 1400-tallets andre fjerdedel.
Foto: Frode Inge Helland
Maria-alterskapet på nordveggen, det s.k. Rosenkransalteret, nordtysk altersksp fra tidlig 1500-tall.
Foto: Frode Inge Helland
Epitafium i brusk-barokk. Langhusets sydside.
Foto: Frode Inge Helland
Klebersteinsrelieff, langhusets nordside.
Foto: Frode Inge Helland
Gravrelieff i kirkegolvet ved prekestolen. "HÄR UNDER HVILAS EDEL OCH WALB.N CLAUDI DELLA WALL TILL GRIMSGIØØL FORDOM ÖVERST LEVTENANT OCH COMMENDANT PÅ VADSTEN SLOT HVILKEN I HERRANOM ÆSOMNADE DEN 17, IULY ÅR 1646. HVILAS OCH HÄRUNDER HANS K HWSFRW EDEL WALB.N RW MARIA WLESAX TILL GRIMSGIØØL HVILKEN I HERRAN.... ÅR 1616."
Foto: Frode Inge Helland
Madonna. Treskulptur av valnøtt fra midten av 1400-tallet. Flamsk arbeid.
Foto: Frode Inge Helland
Gravstøtte. Teksten lyder: HåR VNDER LIGER BEGRAWIN, DEN WALBORNE IVNKER HANS IÖRIENS NIJMANS, HVILKEN I HERANOM AF SOM NÅDE. DEN 4. FEB: OCH BEGROS SAMA ÅÅR MEDE PROSES. DEN 29 IVLI. ANNO 1649. GVDH FÖR LÄNE HONOM OCH OS ALLA EN FRÖGDFVL VPSTANDELSE.
Foto: Frode Inge Helland

1300-tallet

  • 1349. Birgitta begynner på sin pilgrimsferd til Roma for å få pavelig stadfestelse av den nye ordensregelen.
  • 1370. Urban V utferdiger den bulle som tillater grunnleggelsen av et kloster i Vadstena. Birgittaordenen stiftes. Kirken for dobbeltklosteret i Vadstena påbegynnes like etter etter retningslinjer fra De hellige Birgitta..
  • 1373. Birgitta dør den 23 juli.
  • 1386. Den første kjente begravelsen i kirken av drotsen Bo Jonsson Grip, antagelig i det provisoriske trekapellet.
  • 1384. Klosteret innvies i nærvær av Erik av Pommern, rikets stormenn og biskopen fra Lindköping.
  • 1388. Klosterets første provisoriske tre-kapell brenner og påføres store ødeleggelser og gjenreises like etter.
  • 1391 Birgitta helgenforklares den 7 oktober.
  • 1393. Kirken, antagelig unntatt koret, står ferdig for translationen av den hellige

Birgittas relikvier.

  • 1398 Munkekorets hvelv slås innvendig av Johan murmester med krysshvelv av tegl.

1400-tallet

  • 1405. Munkkoret ferdigstilles og innvies.
  • 1414. Lanusets mure stor ferdige.
  • 1416. Stolpene blir reist i i langhuset.
  • 1418. legging av koppertak på langhuset påbegynnes.
  • 1420. Stjernehvelvet slås i langhuset.
  • 1420-tall. Inventar kommer på plass – spesielt triumfkrusifikset, trolig utført av bildhugger Johannes Junge fra Lübeck. ,
  • 1430. Stenkirken innvies.Hele kirken.
  • 1390-1440. Kirken, en treskipet hallkirke, i sin helhet oppført av kalkstein.

Rektangulært langhus med ett lavere og smalere, rett avslutte kor i vest. 35 stenhoggere, noen virksomma ved byggeshytten ved Linköpings domkirke. deltok i arbeidet.

  • 1442. Hovedkoret med høyalteret innvies til apostelen Peter.
  • 1445. Diverse inventardeler - 12 altere før de 12 apostlene bygges.
  • 1446-1455 .Taket repareres, forhøyes höjdes og utstyres med en

takrytter med plass for klokker. Byggmester Övid.

  • 1459. Diverse inventardeler som Birgitta-altarskapet, utført av av Hans Hesse og

Johannes Stenrat, for det år 1459 ny-innvigde Birgitta-alteret i öst.

1500-tallet

  • 1520. Diverse inventardeler som høyalterets Maria-alterskap utført av brüsselmesteren

Jan Borman den yngres verkstad omkring 1520. Tjente som altarpryd for høyalteret i Sankt Pers kirke.

  • 1549-1550. De siste munkene forlater klosteret som følge av reformasjonen fordi kirkens funksjon ble endret fra kloster- og valfartskirke til forsamlingskirke. Munkekonventets oppløsning leder til at munkekoret tas i bruk som gudstjenestelokale for søstrene. I denne forbindelse rives nonnegalleriet.
  • 1600 – 1700-tallet. Sankt Pers kirke, kalt Rødkirken (nå revet, bare tårnet står), et par hundre meter lenger sør fungerer som menighetskirke. Klosterkirken benyttes først og fremst til begravelser og andre høytidelige begivenheter.
  • 1550. Etter brannen i Sankt Pers kirke flyttes menighetens gudstjenester over i klosterkirken som ble tilpasset den lutherske gudstjenesten. Det kom til kirkebenker og høyalteret ble flyttet til kirkens østre del hvor det ble innredet et kor. Det ble bygget et sakristi mellom østgavlens to strebepilarer og ble sannsynligvis revet på 1800-tallet.
  • 1577. Menighetsgudstjenestene blir flyttet tilbake til Sankt Pers kirke.
  • 1580. Vår frue-korets galleri styrter sammen i forbindelse med vielsen av Johan den IIIs datter Sofia og Portus de la Gardie.
  • 1584. Diverse inventardeler som døpefont av kalksten utføres av Peter de la Roche, en av stenhoggerne fra Vadstena slott.
  • 1595. Kirken tas ut av bruk. hertug Magnus av Östergötland dør.
  • 1599. Det reises et monument over hertug Magnus av Östergötland, utfört av byggmester Hans Flemming.

1600-tallet

  • 1625-1675. Ny prekestol oppføres.
  • 1626. Storklokken blir støpt av materiale fra en annen klokke, støpt 1573
  • 1670. Tegning utføres av Elias Brenner.
  • 1673-1675. Renovering av takstolene, evt. en forhøyning av en eldre takstol utføres av byggmester

Martin Schmidt.

  • 1682. Renovering av fast innredning, prekestolen renoveres av Johannes Werner d y.
  • 1692 De middelalderske gallerier og tegllektene rives og innredningen blir delvis fornyet, bla. annet med nye benker etter forslag fra Nicodemus Tessin d y gjennom fra riksenkedronning Hedvig Eleonoras.
  • 1692. Munkenes tidligere sakristi blir tatt i bruk som lagerrom for midelalderske alterskap mv. - det såkalte ”beläteskammaren”.
  • 1698. Mellomklokken blir støpt om av Gerhardt Meyer i Stockholm, og inneholder malm fra Vadstena klosters første klokke fra 1392. Også lilleklokken støpes om av G. Meyer.

1700-tallet

  • 1782. oppmåling og tegning til til ny takkonstruksjon av Jacob Wulff ved Överintendentsämbetet.
  • 1781-1786. Langnghusets opprinnelige tre takfall bygges om til ett slett saltak uten takrytter. Virke fra den gamle konstruksjonen blir gjenbrukt. Kopperplatene blir smidd om og gjort tynnere.
  • 1799. Taket og vindusrutene blir hard skadet i vinterstormene.

1800-tallet

  • 1800-tallet. Sakristiet på østgavlen rives. Hertug Karl stenger klosteret i forbindelse med hertug Magnus jordfestelse og fordriver nonnene. Kirken blir derved stående ubrukt store deler av året i drøyt 200 år.
  • 1802-1810. Taket repareres, kopperplatene erstattes av takspon, nye vinduer settes inn etter forslag fra arkitekt P W Palmroth (?).
  • 1806. Tegning utføres av J. F. Kock.
  • 1807. Det utvendige sakristiet ved Brødrekorets sydmur, også kalt Bilder- och Beläteskammaren, blir revet. De gjenstander som ikke blir satt opp i kirken, flyttes opp i kirkeviduene. Nytt sakristi blir oppsatt innvendig ved midtskipets østgavl og med særlige vinduer i østmuren.
  • 1829. Klosterkirken blir byens nye menighetskirke. Den første gudstjenesten i kirkens nye egenskap blir avholdt den 20. juli. Inventaret fra den revne Sankt Pers kirke flyttes til klosterkirken. En ny port for menigheten bygges på vestsiden av det tidligere munkekoret. Høyalteret fra middelalderen tas bort for å gi plass til orgelet. Utgravninger av klosterruinene og oppretting av en «ruinpark».
  • 1829-1830. det innebygde sakristiet ved langhusets øst-gavl erstattes av et nytt på samme sted. Antagelig byggmester Abraham Nyström.
  • 1833. Orgelverk tilvirkes av orgelbygger Gustaf Andersson, Stockholm. Orgelperspektivet tegnes av arkitekt C.G. Blom med dekor som utføres av utfört av hoffbilledhugger Axel Fahlkrantz i Stockholm.
  • 1848. Tegninger av C. G. Brunius.
  • 1862. Nytt vindu med glassmalerier i jern-bue i østvinduet. Man begynner å hugge ned kalkrappingen på innerveggene. Byggmestrene August og Robert Nyström.
  • 1864. Nye sidevinduer med glassmalerier. Byggmestrene August og Robert Nyström.
  • 1873. Besikting och restaureringsförslag utføres av arkitekt Per Ulrik Stenhammar. ikke utført.
  • 1881. Besikting og restaureringsforslag til bygningens ”fullständiga och

stilenliga återställande”. Arkitekt Claes Grundström, Överintendentsämbetet. Forslaget gjennomføres i revidert utgave på 1890-tallet.

  • 1892. Sakristiet ved østgavlen som ble fornyet i 1829 blir revet.
  • 1892-1898. Saltaket fra 1790-talet påsalades og murverket i gavlrøstene forhøyes og taket får sin nåværende form og den kopperkledde takrytteren over langhusets vestre del blir oppført, dvs. en delvis gjenoppretting av takets tidligere karakter, dog med tekking av skifer. En skråkantet granittsokkel blir tilføyd rundt hele kirken. Arkitekt Claes Grundström og Gustaf Petterson. Byggmestere Magnus Peter Svensson, Lars Emanuel Petersson.
  • 1892-1898. En omfattende restaurering etter revidert forslag fra Överintendentsämbetets arkitekt Claes Grundström og under ledelse av arkitekt Gustaf Petterson, som gav klosterkirken dens nåværende utseende. Alteret i vest, og kirkens innredning med glassmalerier, prekestol, skranke mv. gir en gotiserende karakter. Orgel og prekestol, benkinnredning og alterring utføres av snekker C.G. Petterson og billedhugger A. Stenström fra Skara. Glasmalerier blir satt inn i langhuset og munke-korets vestre vindu etter kartong av Reinhold Callmander. Nye ytterporter av tre, utvendig kledd med kopper kommer til. Den søndre porten som var gjenmurt blir åpnet igjen. Det tidligere munke-koret omgjøres til sakristi. Birgitta-alteret rives. Veggpussen hugges ned, kirkens samling av middelalderskulpturer på pidestaller fordeles over kirkerommet. To botsnisjer rekonstrueres, høyalteret i vest blir opp-murt av eldre kalkstens-skiver.
  • 1896. Nytt orgelhus av eik i nygotikk etter tegninger av arkitekt Adrian Crispin Peterson. Det hører et orgelverk fra 1833 til fasaden, som blir ombygget av orgelbygger Johannes Magnusson.

1900-tallet

  • 1920-1929. Lavtrykks varmeanlegg blir installert.
  • 1922. Golvet i langhuset legges helt eller delvis om. Bo Jonsson Grips grav blir undersøkt og det slås fast at han ligger begravet i kirken.
  • 1926. Det oppføres, etter tegninger av arkitekt Erik Fant, nytt sakristi sør for koret på samme plass som det som ble revet 1807. Benkegavlenes gavlkroner tas bort.
  • 1926-1935. Det innbygde sakristiet i munke-koret tas bort.
  • 1930. Teknisk installation – elektrisk belysning. (Östgöta Bladet 1930-08-23)
  • 1933. Det store orgelet blir montert. Det er bygget av E A Setterquist & son.
  • 1935-1936. Endring, ombygging, inredning av og takbeskyttelse for det nye sakristiet og tilbakeføring av det såkalte brødrenes kor. Porten i vestre gavne påbegynnes etter tegninger av byggmester Emil Nilsson, Vadstena.
  • 1939. Stell og vedlikehold av eksteriør. Strebepilarenes avsatser tekkes med blyplater .
  • 1950. Kororgel, bygges for kapitelsalen i nonneklosteret av Nils Hammegberg, Göteborg.
  • 1956-1969. Bygningsarkeologiske undersøkelser og restaurering– under ledelse av Iwar

Andersson.

  • 1958 Omfattende modernisering av orgelet av Mårtenssons orgelfabrik.
  • 1962-1969. Nytt värmesystem installeres.
  • 1975. Utredningsforslag av fukt- och temperatursituationen i murverket mm. Arkitekt

og professor Nils Ahrbom.

  • 1978-1983. Kirken gjennomgår ny restaurering.Langhusets yttertak omtekkes med kopparplater.

Vannrenner og stuprenner monteres. Ahrbom & Kask Arkitekter AB (?)

  • 1983. Hvelvene middelaldermalerier tas frem og blir delvis rekonstruerte. Vedlikehold og forbedringer av brannsikring og varmtvanns oppvarmingssystem.
  • 1990. Renovering av Rosenkransalteret.
  • 1992. Utredning om fuktskader i kirken, utført av professor Ove Hidemark og

Christer Berggren.

  • 1993. Golvet i sydskipet blir brutt opp på grunn av at luftlommer blir dannet under kalksteinsplatene. Ettersyn og reparasjon av yttertakets skiferplater.
  • 1994. Spontaket på sakristiet erstattes med koppertekking.
  • 1995. Omfuging av murene på langhusets sydside og størstedelen av øst-gavlen. Stenhuggern i Motala.
  • 1996. Gjenoppstilling av en altertavle på den syd-østre søylen hvor den har befunnet seg før 1890.
  • 1998. Nye, flyttbare benker ved Rosenkrantsalteret samt lageri kirkerommets nordøstre hjørne Arkitekt Per Rydberg, Vadstena.
  • 1999. Nytt høyttaleranlegg blir installert, opprettet av Alton Arkitekter AB.

2000-tallet

  • 2000-2005. Ny salgsdisk, tegnet av arkitekt Per Rydberg, Vadstena.
  • 2004. Styre- regulerings- og overvækingsanlegg.
  • 2005. Kororgel, tegnet av arkitekt Ove Hidemark, Stockholm. (ÖLM)

Interiøret

Langhuset. Mot det tidligere munkekoret i vest.
Foto: Frode Inge Helland
Rosenkransalteret.Maria-alter på langhusets nordvegg med triumf-krusifikset over. Selve alteret er i marmor med stenhelle på toppen.
Foto: Frode Inge Helland

Kirken ser ikke slik ut idag som den gjorde i middeladeren. Den var hvitkalket innvendig og det fantes et galleri for nonnene, et Maria-alter i øst, et prosesjonsgalleri og et rekkverk som skilte klosterfolkene fra vanlig mennesker. I kirken befant det seg også et seksti-talls altere.

Høykoret i vest var plassen plassen for de munker som ble viet til prester . I øst fantes et Mariakor for nonnene. Klostersøstrene, 60 i antall, holdt til et galleri galleri langs nordveggen ca. 6 meter over kirkegolvet.. Derfra kunne deres høytlesning og sang høres, men man kunne ikke se dem. Inngangen fra Nonneklosteret nord for kirken finnes enda i nordveggen. Brødrene hadde i klostertiden sin plass i vest, bak høyalteret. Ifølge Birgitta skulle det i klosteret finnes 25 brødre, hvorav 8 lekbrødre. Störste delen av kirken var forbeholdt menigheten, såvel åndelige pilegrimer som lekmenn. Fornemme besøkende hadde trolig en egen losje i nordmuren.

I den hellige Birgittas åpenbaringer sier Kristus at det ikke skal finne malerier på kirkeveggene unntatt slike som fremstiller lidelsen og minner om hans hellighet.

Kirken har genomgått tre omfattende restaureringar; 1650, 1895-1898 og 1979-1983.  I 1650 ble mye endret. Den middelalderske inredningen ble tatt bort. 60 altere, gallerier, trapper og trappeavsatser ble borte. Man endret også hele inredningen slik at benkradene vendte seg vestover, slik de fremdeles står. Takmmalerien ble til overmål overkalket, men ble igjen avdekket ved den siste restaureringen.

Under restaureringen i 1978 – 1983 oppdaget man i stjernehvelvene kalkmalerier i form av stiliserende kløverblad og andre vekstlignende ornamenter. Det er ikke umulig at det tidligere har funnes bibelske motiv og fremstillinger av hellige, tilsvarende det vi finner i det danske, Birgittaklosterets klosterkirke i Mariager. Eventuelle sådanne har da forsvunnet på 1800-tallet under nedhuggingen av kalkpussen på veggene.

Inventar

Relikvieskrin som skal inneholde beinrester og hodeskaller etter Den hellige Birgitta og hennes datter Katharina.
Foto: Britt Storlykken Helland
Det store triumf-krusifikset. Skulpturen av eik, korset av furu. Regionalt arbeide fra 1300-tallets andre halvdel.
Foto: Frode Inge Helland
Sankta Anna selv tredje. Sankta Anna, Jomfruen og barnet. En av tre gjenværende av klosterets 5 opprinnelige.Dette er kanskje til dronningkoret, innviet 1426.12.17, ved Vår-frue-dagen som Dronning Filippa innstiftet 1425. Lübeck-arbeid fra rundt 1415
Foto: Frode Inge Helland
Midskipet mot høyalteret foran det tidligere munkekoret (lavere).
Foto: Frode Inge Helland
  • Birgittas relikvieskrin, klosterets klenodie: Et treskrin med forgylte beslag. Skrinet er tilvirket i klosteret og inneholder 23 skjelettdeler og to hodeskaller som skal skrive seg fra Birgitta og hennes datter Katharina.
  • Maria-alteretes alterskap, triptykon.
  • Det store orgelet fra 1933, av E A Setterquist & son.
  • Kororgelet fra 1950 av Nils Hammarberg. 
  • I det tidligere brødrekoret finnes 2 korstoler fra 1400-tallet.

Middelalderskulpturer i tre

  • «Den ekstatiske Birgitta» på Birgitta-alteret fra 1435.12.27.
  • Maria og Elisabeths møte. Lokalt mesterarbeid fra rundt 1470.
  • Sankta Ursula med fem jomfruer under sin kappe. Lübeck-arbeid fra rundt 1510.
  • Johannes Døperen med attributter: Lammet, bok, hånd. Utført av «Frater Severus» rundt 1450 til alter på nordgalleriet, innviet 1450.
  • Sankta Anna selv tredje. (sta. Anna, Jomfruen og Barnet). En av klosterkirkens fem eksemplarer hvorav tre er bevart. Antatt utført av «Frater Severus» rundt 1470 for prebende innstiftet 1447-60 av Ivar og Ingeborg Tett.
  • Engler, lysbærere med bøyde knær, nå uten vinger. 5 stk. Muligens utført av lekbroder Gerhard rundt 1487 – 1489 til salige Katarinas skrinleggelse 1489. 31.07-01.08.
  • Sankt Petrus. Utstyrt med pavetiara, mangler nå attributtene nøkkel og krækla. Lübeck-arbeid fra rundt 1390, kanskje fra kirkens første høyalter, viet til Sankt Petrus.
  • Sankta Anna selv tredje. (sta. Anna, Jomfruen og Barnet). En av klosterkirkens fem eksemplarer hvorav tre er bevart. Dette er kanskje til dronningkoret, innviet 1426.12.17, ved vår-frue-dagen som Dronning Filippa innstiftet 1425. Lübeck-arbeid fra rundt 1415.
  • Johannes Døperen med attributter (nå skadet): Lammet, bok, kamelhårspels. Trolig fra Jðsse Erikssons kor. Skapdørene forsvant rundt 1810. Lübeck-arbeid fra rundt 1430.
  • Sankt Lars, hellig diakon. Stående med sine attributter i hånden: Bok, samt nå forsvunne stener og halster. Kanskje i Laurentius- og Francisscus-kapellet.Lübeck-arbeid fra rundt 1435.
  • Sankta Katharina, nå med hender, hjul- og sverd-attributt og kronblad brutt av. Står på en sammenkrøket person, nå uten krone. Skapets skader indikerer at skulpturen kan ha vært med i trekapellet da det brant i 1388. Lübeck-arbeid fra rundt 1390.
  • Krusifiks, tre stk., hvorav et triumfkrusifiks som regnes som ett av sveriges aller fineste.
  • Maria med barnet. Mangler nå hender og attibuttene hjul og sverd og kronblad. Står på en sammenkrøket person. Nå uten krone. Skapets skader kan bety at skapet var med da trekapellet brant i 1388. Lübeck-arbeid fra rundt 1390.
  • Hellig biskop, Sankt Nikolaus (?), i mitra, halslin, kåpe, dalmatika, stola, hvit messekjortel og manipel.
  • De velsignende hender som har hatt krækla er nå borte.Nordtysk arbeid fra rundt 1420.
  • Sankt Hieronymus med kardinalhatt. Nå uten den vide bremmen og trænsar til tafsar. Kanskje fra Vår Frues alterskap på galleriet i øst. Brüssel-arbeid fra rundt 1450.
  • Flere epitafier bekler kirkens vegger.

Orgler

Det store orgelet fra 1882 og orgelperspektiv fra 1897.
Foto: Frode Inge Helland
Alterskapet i høykoret. Brüssel-arbeid, 1500-tallets første fjerdedel.
Foto: Frode Inge Helland
  • 1760. Kirkens første pipeorgel, et verk med 13 stemmer, bygget av orgelbygger Jonas Wistenius, Linköping.
  • 1833. Nytt orgelverk installeres, bygget av orgelbygger Gustaf Andersson, Stockholm.
  • 1882. Nytt orgel i kirkens østre del med 24 stemmer fordelt på 3manualer bygges av E. A. Setterquist & Son, Örebro.
  • 1897. Orgelperspektiv i nygotikk tegnes av arkitekt Adrian Crispin Peterson .
  • 1933. Orgelet bygges om og forsynes med pneumatisk traktur og registratur av E. A. Setterquist & Son, Örebro.
  • 1958. Orgelet bygges om og andre manualens crescendosvelger tas bort. Mårtenssons orgelfabrik, Lund.
  • 1982. Orgelet restaureres av Johannes Künkels orgelverksted, Lund.
  • 2010. Orgelet restaureres, og får tilbake sin romantiske klang.

Bruk

Ved innføringen av reformasjonen ble kirkens funksjon endret fra å være kloster- og valfartskirke til menighetskirke for Vadstena. Da de siste munkene forlater klosteret omkring 1550 tilpasses kirkens innredning til den nye bruken. Høyalteret flyttes for en tid til østsiden og langhuset fikk benker og prekestol. I 1595 ble også nonneklosteret stengt og nonnene holdt sine gudstjenester i munke-koret. Klosterkirken, også kalt Blåkyrkan, be først og fremst brukt til begravelser og andre høytidelige anledninger.

I 1829 ble klosterkirken igjen menighetskirke for Vadstena og den eldre Sankt Pers kirke, med unntak av klokketårnet, revet. Da klosterkirken manglet klokketårn og klokkestøpul, ble ringetjenesten utført fra det gjenstående tårnet etter sankt Pers kirke. Slik er det ennå den dag i dag.

Siden 1929 blir Den hellige Birgittas dødsdag, den 23. juli, feiret i kirken med omfattende liturgiske festgudstjenester i samarbeid med Societas Sanctæ Birgittæs generalkapitel.


Gravene

Mange kjente personer ligger begravet i kirken. Bare de rike som hadde råd til å kjøpe seg gravplass i kirken. De fleste var adelsmenn, håndverkere eller prester. Dronning Filippa, gift med Erik av pommernligger begravet i kirken. Det samme gjelder Gustav Vasas sønn hertug Magnus. Inne i hans gravmonument henger kisten i kjettinger, et ønskemål ettersom han var redd edderkopper. Under restaureringen ble mange av gravsteinene flyttet, og de fineste ble plassert lengst framme.

Birgitta-alteret

Venstre skapdør

Øvre etasje

Det store Birgitta-alterskapet i munke-koret. Fra 1400-tallets tredje fjerdel. Utført av Hans Hesse og Johannes Stenrat.
Foto: Frode Inge Helland
Det store Birgitta-alterskapet i munke-koret. Fra 1400-tallets tredje fjerdel. Utført av Hans Hesse og Johannes Stenrat.
Foto: Britt Storlykken Helland
Det store Birgitta-alterskapet i munke-koret. Detalj midtfelt med predella.
Foto: Frode Inge Helland
Alterskapets parapet. Detalj
Foto: Frode Inge Helland
Sarkofag for Gustav Vasas eneste sønn, hertug Magnus.
Foto: Frode Inge Helland
Sarkofag for Gustav Vasas eneste sønn, hertug Magnus. Detalj.
Foto: Frode Inge Helland
Våpenskjold på hertug Magnus sarkofag.
Foto: Frode Inge Helland
Nisjer i munkekoret.
Foto: Frode Inge Helland
Krusifiks, i munkekoret. Treskulpyur av eik. Lokalt arbeid. 1400-tallets siste fjerdedel
Foto: Frode Inge Helland

Nedre etasje

Midtfelt

Toppetasjen

De to første reieffene er til venstre for midtrelieffet av Den hellige Birgitta og de to neste til høyre.

Midtetasjen

De to første relieffene til venstre for sentralrelieffet og de to neste til hvøyre.

Nedre etasje

Skjærsilden

Midfeltet. De to første relieffene til venstre for midtrelieffet med Birgitta og de to siste til høyre for henne.

Høyre skapdør

Øverste etasje

Nederste etasje

Predella

Underdelen stammer antagelig fra et av kirkens mange forsvunne alterskap. I sentrum er Kristus og mange av de toturredskaper ham ble pint med før korsfestelsen. Kristus omgitt av kirkefedrene, fra venstre: Ambrosius, Gregorius, Hieronimus og Augustinus.
Foto: Frode Inge Helland



Klosterhagene

Klosteret dyrket frukt og grønnsaker, krydder- og medisinurter til bruk i husholdningen. Disse lå innenfor en lang mur som omga området. Det meste av muren finnes enda og rommer parken ved klosterkirken. På 1990-tallet ble det gjenskapt en urtegård som skulle vise hvilke vekster man gjorde seb nytte av i klostertiden.

Litteratur

  • Eva & Göran Tagesson: Vadstena klosterkyrka, Linköpings stifts kyrkobeskrivningskommitté (1998), ISBN 91-7962-094-9
  • Nationalencyklopedin (2000), ISBN 91-7133-749-0
  • Tidskrift Orgelforum 2005, nr 4 sid. 162-163,

Eksterne lenker